Radoš Kosović - Månedens oversetter i oktober
Månedens oversetter i oktober er serbiske Radoš Kosović (f. 1984) som oversetter fra norsk og dansk. Han har oversatt over femti verk i ulike sjangre med hovedvekt på romaner, men også filosofi, dramatikk, barne- og ungdomsbøker og en diktsamling. Han har mottatt Aleksandar I. Spasić-prisen for oversettelse av faglitteratur i 2015 for Lars Fr. H. Svendsens Frihetens filosofi (Geopoetika, 2013), og samme år mottok han også Miloš N. Đurić-prisen for beste oversettelse av skjønnlitterær prosa for Merethe Lindstrøms Dager i stillhetens historie (Geopoetika, 2015.) Radoš er medlem av Den serbiske oversetterforeningen (UKPS) og sitter i juryen for Ljubiša Rajić-prisen for beste debutoversettelse, som støtter dyktige unge oversettere. Han har en mastergrad i nordisk språk og litteratur ved Universitet i Agder i Kristiansand. Han er bosatt i Beograd.
Oversettelsen av norsk litteratur i Serbia er sterkt knyttet til utviklingen av Den nordiske instituttet ved Det filologiske fakultetet i Beograd. Ljubiša Rajić, som grunnla instituttet, og hvis navn er kjent i Norge, var den første som oversatte norsk skjønnlitteratur i samarbeid med forlaget Geopoetika. En dag ringte han meg og spurte om jeg hadde lyst til å oversette Espen Hammers Det indre mørke. Et essay om melankoli. Da var jeg nær slutten av mine studier i nordisk og hadde ingen bestemte fremtidsplaner. Jeg ble veldig overrasket og glad, og sa «ja» med det samme. I dag, nesten 12 år senere, er det blitt til en helt arbeidsliv (med vekt på liv). Jeg er meget takknemlig for det.
Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Nei, ikke akkurat nå. Oversettelse er blitt en fulltidsjobb for meg. Før jobbet jeg også som norsklærer. Det var ofte spennende, men jeg liker best å oversette.
Din kroatiske kollega Anja Majnaric sendte stafettpinnen videre til deg. Dere kjenner ikke hverandre, men har oversatt mange av de samme bøkene. Og Anjas spørsmål til deg er:
«Du har oversatt så mange viktige og fantastiske bøker. Hvordan velger du titlene du ønsker å oversette – og blir det lettere å takke nei til tilbud om titler du ikke liker?»
Tusen takk, Anja! Mestparten av titlene har jeg ikke valgt selv, det må jeg vel innrømme. Men jeg synes det er greit. Forlagene jeg samarbeider med ofte har en ganske klar og bestemt idé når det gjelder utgivelsespolitikken, og min erfaring er at gode redaktører og forlagssjefer har en slags sjette sans for litteratur. Det finnes bøker jeg liker og bøker jeg ikke liker, selvfølgelig, men denne sjette sansen mangler jeg, og den er meget viktig når man tenker på et lesende publikum. Men det finnes også titler jeg har valgt selv, særlig de siste par årene – av Tor Ulven og Jon Fosse, for å nevne to forfattere jeg setter høyt.
Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Akkurat nå oversetter jeg Tove Ditlevsens Barndom, Ungdom, Gift-trilogien, og det er den vakreste dansk jeg har kommet i kontakt med siden jeg oversatte to bøker av Karen Blixen for noen år siden. Etter det står Therese Tungens Kjærleik og det som liknar for tur. Jeg har jobbet en del med nynorsk i det siste så det gleder jeg meg til.
Det er vanskelig for meg å velge én bok. Men hvis jeg skal velge en forfatter, så er det Tor Ulven. Da jeg leste ham for første gang ble jeg fylt med den samme følelse av under og overskridelse som jeg følte da jeg leste Beckett og Kafka i ungdommen. Stein og speil er kanskje favoritten.
Du har oversatt ulike skjønnlitterære sjangre, sakprosa og også barnebøker. Finnes det en sjanger du kunne ønske å jobbe med i fremtiden?
Jeg er meget glad i lyrikk men jeg har ikke oversatt særlig mye. Bare Jon Fosses vidunderlige Hund og engel. Jeg vil gjerne jobbe litt mer med gjendiktning i fremtiden.
Hvordan griper du an en oversettelse: går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?
Det avhenger av boka, men stort sett går jeg rett på med å oversette. Jeg synes oversettelse er det mest intime møte med en tekst. Det finnes ingen grundigere lesning enn selve oversettelsesprosessen – i hvert fall for meg. Da jeg var student pleide jeg av og til å oversette en kortere tekst eller et utsnitt for å forstå det bedre, altså ikke på et rent språklig nivå.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Hvor oversetter du, omtrent hvor mange timer og når på døgnet?
Jeg jobber hjemme, fra tidlig morgen (jo tidligere jo bedre) til omkring klokka 15. Senere på ettermiddagen og om kvelden er det vanskelig å konsentrere meg om krevende kreative ting. Hjernen min går på solcellepanel…
Når det gjelder oversettelse er det mange store navn i Serbia. Men for meg personlig er Miloš Đurić den viktigste. Han oversatte fra klassisk gresk og vi kan takke ham for de mesterlige oversettelsene av Homer, Platon og de store greske dramatikere vi har på serbisk. Jeg har selv lært klassiske språk og er meget interessert i antikken, så det er Đurićs klangfulle språk som har preget min ungdom. Men jeg kunne nevne mange andre også, for ekempel Ivan Šajković, hvis oversettelse av den finske Kalevala er blant det vakreste jeg har lest i hele mitt liv.
Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne sende stafettpinnen til min greske kollega Krystalli Glyniadakis. Man hører ofte at en må være i stand til å skrive selv for å være en god litterær oversetter. Ikke alle oversettere er også forfattere, men du er det. Hvordan oppfatter du forbindelsen mellom oversettelse og forfatterskap, og hvordan opplever du de to prosessene i forhold til hverandre?
Les mer
Se mer om Radoš i Books from Norway
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
