Sherin A. Wahab - Månedens oversetter januar 2018

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Vel, jeg har alltid interessert meg for norsk barnelitteratur, ikke minst var det en viktig del av min barndom. Norsk litteratur har en høy standard som er vanskelig å finne andre steder. Derfor ønsket jeg å introdusere dette til den arabiske verden. Målet var at også arabiske barn kunne lese og oppleve fine bøker som skiller seg fra det man finner på bokmarkedet her nede. Derfor var jeg spesielt glad når jeg kunne introdusere en oversatt versjon av Karius og Baktus som alltid har vært min favoritt barnebok, sammen med andre bøker som Jakob og Neikob, Malvin og Ella, Geitekillingen som kunne telle til ti osv. Deretter begynte stien å ta en ny form, jeg ønsket å gå videre og begynte å velge ut de bøkene innenfor voksenlitteratur jeg hadde lyst til å introdusere for den arabiske verden. Det har vært en lang og interessant reise med Hamsun, Ibsen og Fosse, Linn Stalsberg, Simon Stranger osv.

Noen av oversettelsene dine gjøres i samarbeid med en annen oversetter, nå sist Amal Al Saadany om Jon Fosses roman Morgon og kveld.
Kan du si litt om hvordan samarbeidet foregår? Er dette veldig annerledes enn å oversette på egenhånd?

Ja, dette er en helt ny metode for oversettelse som vi har hatt stort utbytte av. Amal og jeg samarbeider om teksten, det vil si vi leser igjennom og diskuterer hvilke ord og uttrykk som passer best for å få frem betydning, nyanser, ironi og annet som er innbakt i teksten. Det som er fint med å samarbeide om en tekst er at den blir bearbeidet på en grundig måte, i tillegg ser fire øyne mer enn to.
På den måten går vi gjennom teksten og oversettelsen flere ganger. Jeg med min norsk/ arabiske bakgrunn og Amal med en høy kompetanse innenfor det arabiske språket. Sammen utgjør vi et sterkt team. Det som er morsomt er at andre har likt ideen og begynt å følge etter.

Du har fått plassert en lang rekke norske bøker i ulike genre hos arabiske forlag og vi i NORLA vet at dine bokpresentasjoner veldig ofte fører til salg.
Hvordan går du frem for å finne bøker du synes bør oversettes?
Det er veldig viktig å kjenne til samfunn, kultur og politikken som finnes i den arabiske verden. Fordi jeg pendler mellom Norge og Egypt har jeg fått en god innsikt i hvilke typer litteratur som kan være interessant, og hvilke som kan være støtende, provoserende eller bøker som ikke er så interessante for det arabiske markedet. Det er ingen skrevne regler om hva som er akseptabelt eller ikke, bortsett fra religiøse tekster, men reglene er mer normative. Mer knyttet til tradisjoner og politikken som føres.

Det er umulig å kontrollere alle bøker som utgis, derfor kan man finne mange titler på markedet som kan overraske med tanke på at de bryter med alle regler som eksisterer og til tider kan provosere flere hold. Det er en risiko noen forlag velger å ta, og så er det opp til oversetteren om han/hun ønsker å ta den samme risikoen. Men det er alltid spennende å tøye grensene.

Hva er det beste med å være oversetter?
Det er en fantastisk verden. Jeg føler meg privilegert som oversetter. Evnen til og kunsten å føre en tekst fra et språk til en annet med alle kulturelle preferanser som er innbakt i teksten og alle utfordringene i oversettelsesprosessen er veldig interessant. Og når man nærmer seg målet uansett hvor mye arbeid som kreves og sene kvelder gir det en følelse av tilfredshet og et ønske om å gå videre.

Finnes det et arabisk ord/uttrykk du synes mangler på norsk? Eller et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på arabisk?
Ja det er mange eksempler her, fordi arabisk er et språk som uttrykker følelser på en helt annen måte og det er ikke alltid det passer inn i det norske språket. Et eksempel kan være når to som elsker hverandre beskriver hverandre som min «Øyesten» eller «lyset som mine øyne ser» så klaffer det ikke helt.
På norsk har vi ord som blir vanskelige å oversette til arabisk og vi bruker derfor det samme ordet mens vi gir en indirekte forklaring i teksten eller ved hjelp av en fotnote. Eksempler på slike ord er: fjord, troll, lammestek, brunch osv. Et annet kjent eksempel er banneord i Ibsens som også er en stor utfordring.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Må innrømme at mitt hjerte ligger hos gode gamle Ibsen. Jo mer jeg leser jo mer fasinert blir jeg av teksten og alt inni og imellom linjer og ord. Spesielt fascinert er jeg over hvordan Ibsen har blitt tolket rundt om i verden, en mann som passer til hver tid og sted. Mitt favorittstykke er nok Fruen fra Havet og Vildanden.
Av nyere litteratur som jeg har oversatt må jeg innrømme at Simon Strangers De som ikke finnes har satt sine spor i meg. En utrolig sterk og viktig bok i dagens verden.
En bok jeg lengter etter å få oversette er Maria Parr Vaffelhjarte, en utrolig vakker bok som jeg har prøvd å markedsføre i den arabiske verden uten hell. Men jeg har ikke gitt opp, en dag blir den å finne på det arabiske markedet.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?

Ja, jeg har jobbet en del med kulturprosjekter innenfor film*, teater og kunst. Kulturverdenen passer best for meg.
*Red. anm.: Sherin hadde blant annet rollen som moren til Sana i TV-serien “Skam”! (Se noen glimt her).

Hva synes du skiller en god oversettelse fra en fremragende?
Vel, oversettelse er ikke bare å oversette ord og uttrykk, men å få med seg det underliggende i teksten er viktig. Derfor er det nødvendig å lese teksten grundig og gjerne diskutere den godt først før man setter seg ned og begynner med oversettelsen. Hver bok og tekst er som en blomst med en egen stil og lukt som må overføres til den oversatte teksten. Jeg tror at det som kan gjøre en oversettelse fremragende er at oversetteren føler seg i ett med teksten, kjemien må være der. Da først kan man overføre teksten til et annet språk uten å miste noe på veien.

Les mer

Les mer om Sherin her.

Se en del av hennes oversettelser i Nasjonalbibliotekets database, Oria, her.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her.