Nyheter fra NORLA

Tamara Kalandadze - Månedens oversetter i september

Tamara
Tamara Kalandadze

Månedens oversetter for september er georgiske Tamara Kalandadze. Hun har nylig oversatt Jenta som ville redde bøkene av Klaus Hagerup og Lisa Aisato. Neste oversettelsesprosjekt er Tung tids tale av Olaug Nilssen.
Vi i NORLA er blitt veldig nysgjerrige på georgisk litteratur og kultur i forbindelse med at Georgia er gjesteland ved årets bokmesse i Frankfurt, og ser frem til «Georgia Made By Characters».
Vi benytter derfor anledningen til å lære litt mer og få noen boktips fra Tamara.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg er glad i språk. Det har jeg alltid vært. Det er nettopp mitt forhold til språk som har definert mitt liv. Språk er årsaken til at jeg bor i Norge. Da jeg studerte språk og litteratur ved Det Statlige Universitetet i Tbilisi, spesialiserte jeg meg i oversettelse. I tillegg til russisk (som fremdeles var obligatorisk fag for oss som tok fordypning i oversettelse på den tiden) måtte vi ha engelsk og et annet språk til vi skulle oversette fra. Etter å ha gjennomført et kortvarig kurs i italiensk, fikk vi tilbud om å studere norsk i stedet. Norsk språk i Georgia på den tiden var eksotisk og kult. Vi var nemlig første kullet som hadde norsk som fag i Georgia. Akkurat da kunne jeg selvfølgelig ikke vite at ved å si JA til tilbudet tok jeg en av mine aller viktigste avgjørelser som skulle gi livet mitt en bestemt retning.

Matpakke foto melk.no
Foto: melk.no
Jeg smiler alltid når jeg husker på første gang vi leste om ‘matpakke’-fenomenet i lærebok i norsk. Det å ha med matpakke var ikke så vanlig for meg og de andre i gruppen. Vi ble så imponerte av det at vi begynte å innføre matpakketradisjonen. Jeg må imidlertid innrømme at jeg fremdeles er elendig når det gjelder hva som skal med i en matpakke.

Ganske snart fikk jeg mulighet til å reise til Bergen på seks ukers studieopphold. Det var på sommerkurset som arrangeres årlig ved Universitetet i Bergen. Der møtte jeg blant mange flotte mennesker en dyktig russisk oversetter og et flott menneske Eleonora Pankratova. Det var Eleonora som gjorde meg oppmerksom på hvor spennende det kunne ha vært å oversette norsk litteratur til georgisk, på et språk hvor det ikke fantes norsk litteratur oversatt fra originalspråket. Da kunne jeg, ifølge henne, gjøre noe nytt og nyttig. Det var også Eleonora som fortalte om Norla. Etter seks ukers fantastisk opphold i Bergen (fylt av regn og dialekten) reiste jeg tilbake til Georgia. Så prøvde jeg meg på oversettelse og likte det. Jeg oversatte noveller og korte historier av Kjell Askildsen, Gro Dahle, Dag Solstad og Knut Hamsun. Så måtte jeg jo finne en måte å offentliggjøre dem på. Jeg husker at absolutt alle aviser/tidsskrifter jeg kontaktet ble nysgjerrige og ville publisere oversettelser fra et språk det ikke fantes direkte oversettelser publisert på georgisk.

Dag solstad 2009 tom sandberg
Dag Solstad. Foto: Tom Sandberg

Blant de første oversettelsene mine har jeg en favorittnovelle av Dag Solstad som heter “Språk” (fra samlingen Svingstol og andre tekster, 1994). Kort oppsummert, handler “Språk” om en jente som lærer engelsk og oppdager at ‘verden blir større’ når hun sier setninger på engelsk. Hun opplever også at ordene blir viktigere når de sies på et nytt språk. Denne novellen tar for seg viktige samfunnsmessige aspekter og er rett og slett fantastisk!
Det ble det altså en vellykket start for meg som oversetter. Jeg husker også da jeg besøkte Norla for første gang, da jeg var tilbake i Norge, denne gangen til Oslo. Jeg ble veldig godt tatt imot av dere på de gamle kontorlokalene på Bygdøy allé. Dere har vært en viktig motivasjonsfaktor for at jeg fortsatte som oversetter. Og jeg vet at jeg ikke er alene om å mene dette. Dere på Norla er fantastiske og gjør veldig viktig jobb!

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Ja, jeg har en drømmejobb som forsker ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU), og samtidig er jeg i innspurten av doktorgradsarbeidet mitt, ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, som handler om språk (overraskende er det vel ikke?) i autismespekterforstyrrelser.

Nilssen tung tids tale

Hvilken bok oversetter du for tiden?
Jeg gleder meg til å begynne å oversette Tung tids tale av Olaug Nilssen. Samtidig vet jeg at det blir et utfordrende arbeid fordi boken handler om noe veldig stort og som samtidig er skrevet på et godt språk. Utfordringen blir å klare å overføre nyansene som gjør boken spesiell på georgisk. Tung tids tale er en liten vakker bok som setter spor i leseren og det blir min jobb å sørge for at oversettelsen får samme virkning på georgisk.
Oversettelsesprosessen blir en spesiell opplevelse for meg også fordi jeg er autismeforsker og boken handler om mitt yndlingstema. Boken har skapt politisk debatt i Norge og håper at den kan skape en diskusjon i Georgia også, selv om landet har en helt annen situasjon når det gjelder rettigheter for barn med spesielle behov. Det finnes flere bøker om autismespekteret, men Tung tids tale ligner ikke på noen av dem. Jeg har veldig lyst å møte forfatteren for en samtale en dag og kanskje invitere henne til Georgia senere.

Georgisk er et språk det oversettes mye norsk litteratur til (81 titler er bevilget oversettelsesstøtte fra NORLA bare siden 2004). Men vi i NORLA har oppdaget at det dessverre bare er oversatt én bok fra georgisk til norsk; diktsamlingen Den blå dalen av Terenti Graneli (gjendiktet av Tamara Kvizhinadze og Henning Kramer Dahl). Dette er noe vi håper vil endre seg dramatisk etter årets gjestelandssatsning!

Ja, det stemmer at det oversettes ikke like mye fra georgisk som til georgisk og det har nok sine forklaringer. Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt gjennom årsakene godt nok, men en av grunnene kan jo være at georgisk litteratur er skrevet på et språk som snakkes av ca. tre og en halv million mennesker og er skrevet på et unikt alfabet som bare brukes i Georgia. I og med at det i oversettelsesverdenen anbefales å oversette til sitt eget språk, så må det være en som har norsk som sitt første språk som skal oversette bøker fra georgisk til norsk. Det er veldig få nordmenn som snakker georgisk, og de som gjør det er ikke nødvendigvis oversettere eller har kanskje ikke tid. Løsningen blir kanskje at flere nordmenn må lære georgisk?
Jeg er veldig glad for at dere har tenkt på og tar opp dette. Her vil jeg nevne at jeg for et par år siden faktisk begynte å oversette en historisk roman med tittelen Antonio og David, skrevet av Karchkhadze. Oversettelsen er et samarbeid med Solum forlag. Halvparten av romanen er allerede oversatt. Akkurat nå er vi nødt til å ta pause fra den, men vil fortsette å jobbe med den når vi først får anledning.

Kan du si noe generelt om hva som kjennetegner georgisk litteratur?

Rustaveli the knight in the panthers skin
Den eldste georgiske boken som har overlevd heter Martyrdommen til den hellige dronning Shushanik, skrevet av Iakob Tsurtaveli på 400-tallet.
Det må også nevnes epos fra tolvte århundre, skrevet av Shota Rustaveli, Ridderen i panterskinnet (på engelsk: The Knight in the Panther’s Skin), som er ikke bare det viktigste verket i georgisk litteratur, men også mesterverk av verdensklasse og er oversatt til mange språk.
Av de viktigste kjennetegnene vil jeg si at litteraturen avspeiler Georgias vanskelige fortid, som er en langvarig kamp for fred og selvstendighet fra de stormaktene som har invadert landet gjennom århundrer. Ca. 20% av Georgia er dessverre fremdeles okkupert av Russland. Dette har gjort at viktige temaer som fred, frihet og selvstendighet er sentrale og har blitt skrevet mye om. Men det betyr ikke at andre temaer som for eksempel kjærlighet og vennskap er fraværende. Det finnes noen unge georgiske forfattere som skriver om sovjetisk og post-sovjetisk tid og reflekterer over den sovjetiske mentaliteten/tankemåten og hvordan den har påvirket generasjoner, og hvordan vi kan frigjøre oss fra den.

Akkurat nå blir mange georgiske forfattere oversatt til tysk i forbindelse med gjestelandssatsningen, kan du komme med noen anbefalinger som norske forlag bør se på?
Aka Morchiladze er den første jeg tenker på, og han er oversatt til flere språk. Også Beka Adamasshvili, Besik Kharanauli, Otar Chiladze, Niko Lortkhifanidze, Guram Rcheulishvili, Davit Kldiashvili som jeg tenker bør oversettes til norsk.

Det georgiske alfabetet består av 33 unike bokstaver. Hva er det som gjør det så spesielt?
Er du fra Georgia, blir du relativt ofte spurt (fremdeles) om georgisk språk er lik russisk. Det er det jo selvsagt ikke. Påfølgende spørsmål er om ikke en gang vi har et felles alfabet. Det har vi heller ikke. Georgisk er et gammelt språk som har sitt eget alfabet som er innført i UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv (“Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity”).

Alphabet
Det georgiske alfabetet. Foto: www.visitgeorgia.it

Det å verne språk og alfabet har alltid hatt en spesiell betydning for oss i Georgia. Et godt eksempel er fra Sovjettiden. I 1978 bestemte den sovjetiske regjeringen at russisk språk skulle få status som offisielt språk i Georgia. Da var det mange mennesker som demonstrerte i gatene og som faktisk klarte å få regjeringen til å snu. Det betyr at georgisk har alltid vært et undervisningsspråk på skolene og et offisielt språk i Georgia.
Det georgiske alfabetet har eksistert i tre varianter. Det vi bruker nå kalles Mkhedruli og har 33 bokstaver (5 er vokaler og 28 konsonanter). Det er noen konsonanter som er vanskelig å utale for utlendinger og vanskelige konsonantgrupper i begynnelsen av ord er karakteristisk for georgisk. Et eksempel er Mtskheta-som er navn på Georgias tidligere hovedstad.
Blant de andre særtrekkene ved det georgiske alfabetet er at det ikke finnes store og små bokstaver, alle bokstaver blir lest og uttalt akkurat som de er skrevet.
I forbindelse med oversettelser må det nevnes at det som er spesielt med georgisk litteratur er at den er skrevet på et alfabet som brukes bare i Georgia og av færre enn fire millioner mennesker. Derfor er satsingen på å støtte oversettelser til andre språk i Georgia veldig viktig og det er gledelig at det har skjedd mye siste årene i denne sammenhengen.

NORLA tillegger:
I forbindelse med Georgias status som gjesteland ved bokmessen i Frankfurt er det laget en introduksjonsfilm til det georgiske alfabetet. Se den her.

Finnes det noen norsk bok som enda ikke er oversatt til georgisk, som du lengter etter å få oversette?
Det er vanskelig å nevne en bok. Men jeg tenker umiddelbart på Kristin Lavransdatter som jeg tror ikke er oversatt til georgisk (i hvert fall fra norsk). Men jeg ønsker også å se mange norske barne- og ungdomsbøker oversatt til georgisk. Som et post-sovjetisk samfunn, trenger Georgia og spesielt unge den type innputt som norske barnelitteratur kan tilby. Det er flere andre bøker, for eksempel Maja Lundes Bienes historie og noen andre som jeg (eller andre oversettere) kunne tenke meg å oversette til georgisk i framtiden.

Parr vaffelhjarte georgian.
"Vaffelhjarte" i georgisk oversettelse

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Vaffelhjarte av Maria Parr. Det tar for seg så mye. Boken er full av triste og morsomme ting, akkurat som i virkeligheten. Vaffelhjarte er nå utgitt to ganger av to ulike forlag i Georgia. Jeg er generelt veldig glad i norske barne-og ungdomsbøker og synes de er unike, de beste som finnes.

Les mer

Se Tamaras oversettelser på Books from Norway her.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi
i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her.

På Books from Norway finner du informasjon på engelsk om norske bøker i alle sjangre. Informasjonen utarbeides av rettighetshavere og NORLA.

www.booksfromnorway.com