Angélique de Kroon - Månedens oversetter
Månedens oversetter i mars er Angélique de Kroon. Hun har en Master i Skandinaviske språk, kultur og litteratur fra Rijksuniversiteit Groningen og startet sin oversettelsekarriere med å oversette fra dansk. Den første boken hun oversatte fra norsk var Hel ved av Lars Mytting som utkom som De man en het hout i 2015 og raskt ble en stor suksess i Nederland. Boken, som tar for seg den norske tømmerhoggerkulturen, fikk mye oppmerksomhet og har så langt utkommet i 18 opplag på nederlandsk. En hel episode av et populær talkshow ble viet De man en het hout, hvor den kjente skøyteløperen Erben Wennemars, en fotballspiller og en minister deltok. De kom til TV-studioet med sine egne økser, og hadde en livlig og engasjert diskusjon om boken. I tillegg til Hel ved, har Angélique oversatt blant annet Er mor død av Vigdis Hjorth og bøker av flere skandinaviske forfattere, som Alex Schulman, Jonas Jonasson, Erik Valeur og Hanne Vibeke Holst. Hun rådgir også regelmessig forlag om skandinavisk litteratur.
Angélique de Kroon er aktuell med oversettelsen av Hel ved II som utkommer i Nederland i mai.
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Norge kjente jeg fra sommerferier. Mens andre familier dro sørover for å nyte solen, dro vi ofte nordover, hvor man trodde det alltid var kaldt. Jeg har gode minner om den vakre naturen – og til og med en hetebølge – Vigelandsparken i Oslo og stavkirkene. Da jeg var ung, var A-ha svært populære og det var også Johann Olav Koss. En av medstudentene mine hadde til og med vunnet en skøyte-masterclass med ham. Da jeg var nyutdannet jobbet jeg som kokk for en belgisk baron i en fishing lodge i Sogndal. Han og gjestene hans fisket etter laks der. Jeg tok båten fra Bergen til Sogndal, og fløy tilbake med et bitte lite Widerøe-fly fra en liten flyplass helt på toppen av et fjell. Det var et fantastisk og imponerende rent miljø ved fjorden, og jeg malte akvareller i postkortstørrelse som jeg sendte til venner og familie. Da jeg var alene de første dagene midt ute i ødemarken, fikk jeg en veldig smertefull infeksjon i en tann, og dermed ble jeg også kjent med det fremragende norske helsevesenet. Jeg synes også at nordmennene er veldig vennlige. Jeg ble tatt fantastisk godt imot av lokalbefolkningen og av naboene: de tok meg med i en taxi sent om kvelden gjennom fjellene for å oppsøke en lege.
Den norske folkekarakteren virker også ganske lik den nederlandske. Begge er nøkterne, egalitære, sosialdemokratiske land med delte normer og verdier. Da jeg hadde oversatt mye dansk og svensk litteratur etter studiene, fikk jeg på anbefaling fra en redaktør jeg hadde jobbet for, et flott oppdrag fra et annet forlag og prøvde meg på oversettelse fra norsk, og det var en veldig fin opplevelse.
Jobber du med noe annet i tillegg til å oversette?
I tillegg til skandinavistikk har jeg også studert billedkunst ved kunstakademiet, og jeg har jobbet som kunstner. Jeg maler, har arbeidet med keramikk og vil gjerne begynne med illustrasjon. Jeg har også gjort redaksjonelt arbeid for forskjellige magasiner.
Din japanske kollega Fuyumi Nakamura sendte stafettpinnen videre til deg, med følgende spørsmål:
- Du översätter både skönlitteratur och sakprosa. Finns någon annan genre som du gärna vill översätta i framtiden?
- När vi besökte agenterna i Oslo tillsammans, var du intresserad av olika matlagningsböcker. Finns det någon speciell sorts matlagningsbok du vill arbeta med?
Takk for sist og takk for spørsmålene dine, Fuyimi. Så hyggelig at du husker det fra forlagsbesøk!
Jeg er veldig glad i å lage og spise mat, og derfor synes jeg det ville være gøy å oversette kokebøker. Jeg synes alle mattradisjoner er interessante, spesielt fra Midtøsten. Selv liker jeg å spise vegetarisk. Ellers synes jeg poesi og barnebøker er interessante.
Vad är mest lockande för dig med norsk litteratur?
Akkurat som med norsk design, tiltrekker enkelheten meg, hvor det ligger en enorm skjønnhet og et mye dypere lag bak. Norske forfattere bruker ofte repetisjon eller lar ting forbli usagt. Det er litt som den sakte TV-en. Utfordringen for oversetteren er å formidle dette på sitt eget språk. Den subtile humoren som ofte ligger på lur i den norske litteraturen appellerer også veldig til meg. Jeg prøver alltid å formidle alt: oversette vitser på en god måte, få det som rimer til å rime og bevare alliterasjon.
Hva er ditt beste oversetterminne?
I 2022 deltok jeg i NORLAs Oversetterhotell sammen med fire trivelige oversettere fra Spania, Tyskland og Japan, som jeg fortsatt har kontakt med. Jeg møtte også de ansatte i NORLA på kontoret og fikk se på nært hold hvor dedikerte og sympatiske de er. I løpet av 14 dager besøkte vi forlag, feiret 17. mai sammen, gikk på teater og jobbet med oversettelsene våre.
Året etter ble jeg invitert til et oversetterarrangement av NORLA med mange interessante foredrag, blant annet av Vigdis Hjorth. Det var gøy fordi jeg da akkurat var i gang med oversettelsen av Er mor død. Jeg feiret også bursdagen min der sammen med 150 andre oversettere, og vi fikk smake på det beste av Norge. Det er slike ting som kan gjøre livet som oversetter fint!
Har du et norsk favorittord og/eller «skrekkord»?
Det vakreste norske ordet synes jeg er ildsjel, det er samtidig vanskelig å oversette. – Andre spesielle begreper er: døgnvill, lillelørdag, A4-menneske, en glad laks, hybelkanin og friluftsliv. Det norske uttrykket som allerede har kommet til Nederland er: ´Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær´. Supermorsomme og originale uttrykk synes jeg er: apropos kjøttkaker, å være på bærtur, tråkke i salaten, ta noe for god fisk, midt i smørøyet, være født bak en brunost (mange uttrykk med mat) og rope på elgen. Det ville vært gøy å introdusere disse i Nederland.
Hvilke av bøkene du har oversatt har gitt deg mest glede?
Jeg syntes egentlig alle bøkene har vært interessante, men den boken jeg likte best å oversette var Snille hunder kommer ikke til Sydpolen av Hans Olav Thyvold. Den var så morsom! Og under Oversetterhotellet fikk den spanske oversetteren og jeg en artig omvisning av forfatteren: vi gikk en rute langs stedene som er med i boken.
Av sakprosaen var hjerneboken Hjernen er stjernen av Kaja Nordengen svært fascinerende. Kaja var også veldig sympatisk da jeg møtte henne på en bokmesse.
Vi håper du også vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilke(t) spørsmål ønsker du å stille?
Jeg sender gjerne stafettpinnen videre till Sylvia Kall fra Tyskland.
Det var så hyggelig å møte deg i Oslo, Sylvia, og jeg opplevde deg som en veldig fin person. Det jeg vil spørre deg om er:
- Hvilke omgivelser synes du det er mest behagelig å oversette i?
- På hvilke måter er den tyske og den norske kulturen like?
- Du har oversatt veldig forskjellige typer bøker. Kan du nevne noe spesielt du har lært fra én av bøkene du har oversatt, som har gjort inntrykk på deg?
Les mer
Les mer om Angélique på Books from Norway
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
