Derfor oversetter jeg Fosse: Cristina Gómez Baggethun

Hvordan ble du interessert i det norske språket?

Moren min er norsk, så jeg har snakket både norsk og spansk hele livet. Jeg tilbrakte størstedelen av barndommen min i Spania, men jeg var mye i Norge, og da jeg var fire år bodde vi i Norge i en lengre periode. Da sluttet jeg faktisk å snakke spansk og måtte lære meg språket igjen da vi flyttet tilbake. Begge språkene har formet meg, men jeg har alltid interessert meg mest for norsk litteratur.

Hvor var du da du fikk høre at Jon Fosse vant nobelprisen i litteratur 2023?

Jeg var på høstferie på hytta i Valdres. Plutselig fikk jeg en melding fra en journalist i en av Spanias største aviser. Hun ville intervjue meg om Fosse. Jeg måtte forte meg inn på nett, jeg hadde jo ikke fått med meg prisen! De neste dagene gjorde jeg ikke annet enn å bli intervjuet. Det var ikke så mange som kunne så mye om Fosse i den spansktalende verden da, så forespørsler strømmet inn både fra aviser og TV og radio. Det var stas å kunne formidle min entusiasme.

Hvordan var ditt første møte med en tekst av Jon Fosse?

I 2013 oversatte jeg en Fosse-tekst for første gang. Det var skuespillet Eg er vinden. Da hadde jeg allerede oversatt en god del teater, særlig Ibsen, men dette var noe helt annet. Det hadde alt med flyt og tegnsetting å gjøre! Likevel var det nok da jeg oversatte Trilogien litt senere at jeg virkelig kom inn i Fosse.

Hvorfor oversetter du Fosse?

Fordi jeg blir genuint engasjert i tekstene hans. De kommer så tett innpå meg, det er som om jeg kjenner meg igjen i et slags landskap jeg hører hjemme i. Men som oversetter er det særlig Fosses eksperimentering med formen jeg finner spennende. For jeg ser meg også nødt til å eksperimentere hele tiden, og det er så gøy når jeg synes jeg får det til. Og aldri blir det kjedelig, for Fosse utvikler seg hele tiden. Hver gang jeg synes jeg har fått grepet, og så begynner på en ny bok, innser jeg at der kan jeg ikke gjøre akkurat det samme. Det er alltid noe nytt jeg må utforske.

Hva er den største utfordringen med å oversette Jon Fosse?

Det som er vanskelig, og derfor spennende, er å få til musikaliteten i språket. Med romanene synes jeg det handler først og fremst om rytme, og da må jeg jobbe uvanlig fort, for å ikke miste den. Med poesien er det noe helt annet, der spiller klangen også med i musikaliteten, og da jobber jeg uvanlig langsomt.

Jeg synes også det er vanskelig å bestemme hvilket språkregister jeg skal holde meg til. Som oversetter står man overfor et valg hos Fosse. Enten kan man velge et mer abstrakt og minimalistisk språk, nynorsk er for så vidt et kunstig språk. Eller man kan velge et mer jordnært språk, som legger seg tett inn til dialektene nynorsken bygger på. Fosse selv har jo blitt mer og mer arkaiserende og er opptatt av å bruke ord som står i fare for å forsvinne. Jeg liker å ta opp stafetten og gjøre noe lignende. Men samtidig skal det lyde helt enkelt. Den kombinasjonen finner jeg fascinerende. Det enkles poetikk.

Har du en Fosse-favoritt?

Egentlig ikke. Jeg blir liksom glad i tekstene ettersom jeg oversetter dem. Jeg er svak for Trilogien, fordi det var den første romanen jeg jobbet med, men så kom min kjære, kjære Septologi. Og da jeg jobbet med Fosses lyrikk, følte jeg at jeg var kommet til kildene. Egentlig synes jeg Fosses produksjon er svært organisk: Plutselig kan du kjenne igjen et teaterstykke i en roman, og mange av diktene hans dukker opp både i romaner og teaterstykker. Alt henger sammen med alt, så det er vanskelig å velge noe ut.

Hva er ditt beste oversetterminne?

Jeg blir alltid veldig glad hvis jeg føler at oversettelsen virkelig flyter, hvis jeg kan lese gjennom manus uten å snuble en eneste gang, da kommer det liksom en ro over meg. Det er naturligvis også spennende å se teateroppsetninger som bruker din oversettelse, det har jeg opplevd både med Ibsen og Fosse. Men det er litt skummelt også, har du gjort den minste feil blir det da veldig tydelig. Ganske spesielt var det også å være Fosses fadder da han ble æresdoktor ved det spanske universitetet Menéndez Pelayo i september. Da jeg sto der og holdt laudatio for ham i ekte middelalderstil og med full akademisk drakt, var det mye som falt på plass, jeg opplevde ekte glede i formidlingen. Men det aller beste minnet mitt er nok det halvannet året jeg brukte på å oversette Fosses samlede dikt. Det var min første erfaring med oversettelse av lyrikk, og jeg håper inderlig at det ikke blir den siste. Da synes jeg det i stor grad handlet om å finne en ro, om å komme meg inn i en stemning, for det var bare derfra jeg klarte å gjendikte. Da begynte jeg gjerne dagen med å lese dikt på spansk i en time eller to, og etter det kunne jeg sette i gang og forsvinne inn i Fosses dikt. Jeg tviler på at jeg hadde klart å gjøre det uten et arbeidsstipend jeg fikk av Norsk Oversetterforening.

Hva burde vi ha spurt deg om?

Ja, si det …

Les mer

Se Cristinas oversetterprofil i Books from Norway

For oversettelsene av Jon Fosses samlede dikt mottok Cristina nylig prisen Premio Zenda de Traducción 2023-2024. Vi gratulerer så mye!
Les mer (på spansk)

Cristina var Månedens oversetter i 2018. Les vårt intervju her

I 2009 vant hun NORLAs oversetterpris.

Alle intervjuene i Derfor oversetter jeg Fosse-serien er samlet her

Mer om Jon Fosse her