Derfor oversetter jeg: Rachel Rankin
Rachel Rankin havnet i norskklassen på Universitetet ved en tilfeldighet. Siden den gang har hun oversatt både Mona Høvring og Haddy Njie. I dette intervjuet forteller hun om alt fra poesi til spanskkrise, Halldis Moren Vesaas og jobben hun hadde som tourguide i Edinburgh.
I vår sommerspalte «Derfor oversetter jeg», møter du en rekke oversettere fra hele verden som oversetter fra norsk. Spalten har oppstått i forbindelse med NORLAs oversetterkonferanse som finner sted 26. – 28. juni på Kløfta. Første oversetter ut er Rachel Rankin, som både er oversetter, norsklærer og forsker med fokus på norsk poesi.
Hvorfor oversetter du?
Det er jo et vanskelig spørsmål. Det var aldri meningen at jeg skulle bli oversetter – da jeg studerte oversettelse som en del av bachelorgraden min, syntes jeg at det var altfor vanskelig og ikke noe for meg i det hele tatt. Det som fikk meg til å skifte mening, var konseptet av oversettelse som en kreativ handling – noe jeg aldri tenkte over da jeg var student. Jeg er dikter, og jeg er et ganske kreativt menneske, så jeg elsker at jeg kan bruke språkferdighetene mine på en slik kreativ måte. Jeg liker at jeg kan skrive bøker uten å måtte først skrive bøker, for å si det sånn!
Hvordan ble du interessert i det norske språket?
Jeg studerte skandinavistikk med fokus på norsk språk som bachelorgraden min, men det var ikke alltid planen. Jeg skulle opprinnelig studere engelsk litteratur og fransk, men jeg måtte ta et annet fag for å få nok studiepoeng, så jeg valgte spansk fordi jeg hadde studert litt spansk da jeg var på skolen. Dessverre ble jeg plassert i et spanskkurs som var altfor avansert for meg, og det gjorde meg så stressa at jeg bestemte meg for å velge et helt annet språk jeg kunne studere helt fra begynnelsen av. At språket var norsk var bare helt tilfeldig – jeg måtte bare ut av spansk! Jeg visste nesten ingenting om norsk og Norge, men jeg ble stadig så interessert i det at jeg byttet graden min til skandinavistikk, og nå er jeg oversetter, norsklærer og forsker med fokus på norsk poesi – det var jo skjebnen!
Hvem er din favorittforfatter fra Norge?
Jeg har spesiell interesse for poesi, og jeg må si at det finnes veldig mange norske diktere som jeg rett og slett elsker! Jeg skriver doktorgraden min om bl.a. Halldis Moren Vesaas, og jeg synes at hennes dikt er så utrolig vakre og fulle av livsglede – det gjør meg glad å lese hennes dikt. I en mer moderne sammenheng er jeg spesielt stor fan av Karoline Brændjords diktsamling Jeg vil våkne til verden og Brynjulf Jung Tjønns Kvit, norsk mann – og jeg elsker Joakim Kjørsviks samling Min døde hund – for en tittel!
Hva er den største utfordringen med å oversette fra norsk?
Norsk og engelsk er ganske likt – begge er germanske språk, som gjør at det kan være ganske lett å utgjøre en «bokstavelig» oversettelse som stort sett gir mening på engelsk. Imidlertid kan det være farlig – selv om språkene er like, er de ikke identiske. Jeg må derfor sørge for at jeg ikke blir for lat og at oversettelsene mine ikke er for klønete eller altfor «bokstavelige» – det som kanskje høres enklest ut er ikke nødvendigvis det som er den beste oversettelsen!
Hva ville du gjort hvis du ikke var oversetter?
Selv om jeg aldri tenkte at jeg skulle bli oversetter, er det vanskelig å forestille meg selv i en annen jobb nå. Kanskje hadde jeg undervist i engelsk som andrespråk, siden jeg har en slik kvalifikasjon som jeg egentlig aldri har brukt. Jeg jobbet også som tourguide i Edinburgh en liten stund, hvor jeg ledet forskjellige historie og -spøkelseturer i den gamle delen av byen. Det var en av de gøyeste jobbene jeg har hatt, så kanskje jeg hadde fortsatt å gjøre det.
Hva er ditt beste oversetterminne?
De to bøkene jeg har oversatt fra norsk til engelsk har begge vært et samarbeid. Først oversatte jeg Mona Høvrings Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født sammen med Kari Dickson, og så oversatte jeg Haddy Njie og Lisa Aisatos Snart Sover Du sammen med Megan Turney. Det var rett og slett en glede å samarbeide med to gode kollegaer og venner for å oversette to utrolige vakre og fantastiske bøker, og jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å gjøre det. Ellers så må jeg si at følelsen av å løse et spesielt vanskelig ordspill eller noen vanskelige poesilinjer er helt uslåelig!
Flere intervjuer i serien
Du kan lese alle “Derfor oversetter jeg”-intervjuene her
