Ebba D. Drolshagen - Månedens oversetter i juni/juli
Månedens oversetter i mai er norsk-tyske Ebba D. Drolshagen. I tillegg til å oversette norsk litteratur i ulike sjangre er hun også selv forfatter av flere sakprosabøker, blant annet om tyskerjente-problematikken. Hun er aktuell med den populære reisehåndboken Gebrauchsanweisung für Norwegen (les mer), som gir en underholdende introduksjon til Norge og nordmenn. Boken er utgitt i ny og oppdatert utgave i år – i forbindelse med at Norge er gjesteland ved Bokmessen i Frankfurt. I tillegg har Ebba oversatt en litterær reiseguide til Oslo skrevet av Erik Fosnes Hansen, som utgis i høst, også den i anledning av Norges gjestelandsår. I våres utkom dessuten Ebbas oversettelse av Mona Høvrings Noe som hjelper, som har fått mye positiv oppmerksomhet.
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Wolfgang Butt, en oversetter som også hadde et forlag, lette ca. 1985 etter en oversetter for Edvard Hoems Kjærleikens ferjereiser. Jeg kunne norsk – det hadde jeg lært som barn, før tysk – men jeg kunne jo ikke oversette! Det visste jeg selvsagt ikke, så jeg bare begynte … Aldeles naiv.
Fortell oss litt om bakgrunnen for at du skrev boken Gebrauchsanweisung für Norwegen?
Hva er forskjellen på selv å skrive en reiseguide kontra å oversette Erik Fosnes Hansens litterære reiseguide til Oslo?
Det er han som bestemmer hva som presenteres og hvordan det presenteres.
Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Mona Høvrings nyeste roman Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født. Boken kommer i september.
Hva er det beste fra de to verdenene dine; altså hva liker du best å være oversetter kontra ved å være forfatter?
Og hva er det mest utfordrende ved å ha to ulike «hatter»?
Jeg synes det er to ganske forskjellige yrker. Jeg kan bare skrive når jeg brenner for noe (helst, som sagt, når jeg blir sint!); som oversetter er jeg mindre temperamentsfull. Derfor sluker det ene arbeidet meg mere enn det andre, men jeg liker både det ene og det andre – bestemme sjøl hva jeg skriver, følge tett på det en annen har skrevet. Felles for begge er at jeg av og til fortviler fordi jeg ikke finner det rette ordet, fordi en setning simpelthen verger seg for å bli så elegant som jeg vi ha den.
Og det kan være utfordrende, at jeg – siden jeg bare skriver sakprosa og er veldig nøye med research – må passe på å ikke tenke stygt om ”mine” forfattere når deres research er litt – hva skal jeg si …
Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Det er mange – og hvis jeg nevner en snakker jeg ikke om alle de andre. Det ville ikke være rettferdig.
Som forfatter har du også selv blitt oversatt til norsk. Hvordan oppleves det å «sitte på den andre siden av bordet» i en slik prosess?
Jeg ble oversatt av en dansk og to norske oversettere. En av de norske var faktisk NORLAs egen Oliver Møystad, vi har vært venner i mange år, så det gikk strålende helt fra begynnelsen. Jeg tror de andre to syntes det var litt skremmende å oversette en som virkelig kan dansk/norsk: Skal hun blande seg inn i mitt arbeid? Men vi var jo også kollegaer, jeg skjønte godt hvordan de følte seg, så det gikk bra. For meg sjøl var det merkelig (og litt nifst) å lese min egen tekst etter den hadde passert en annet språk-hjerne. Det var blitt VÅR tekst – noe mange forfattere dessverre ikke skjønner når de skal ”sjekke” en oversettelse og begynner å skrike fordi teksten er blitt ”annerledes”.
Hvilken norske bok synes du enhver bokelsker burde lese og hvorfor?
Igjen: Så mange. En bok som virkelig fungerer med alle lesere og som er elsket av alle – unge og gamle, menn og kvinne – er Edvard Hoems Mors og fars historie (Die Geschichte von Mutter und Vater).
Hva skiller en god oversettelse fra en fremragende?
Mot.
Du er en erfaren oversetter. Har du noen råd til unge som tiltrekkes av oversetteryrket?
Det er vanskelig å leve i og av dette yrket, et oppdrag kan være vanskelig å få. Allikevel burde du være kollegial: Ikke ta mindre honorar enn andre, dermed skader du ikke bare dem men også deg selv. Ikke prøv å ”stjele” en forfatter fra en kollega som er dens ”faste” oversetter. Ikke nøl hvis du kan hjelpe til med kunnskaper en annen trenger. Ikke spar på rosen hvis du leser en oversettelse du synes er vellykket. Norsk-oversettere i Tyskland (eller mere generelt: til tysk) er en vennlig og solidarisk gjeng. Ikke ødelegg det.
Er det noen norsk bok som enda ikke er oversatt til tysk, som du lengter etter å få oversette?
Trude Marstein Hjem til meg.
Vi vet at Ebba også er en meget dyktig fotograf og vi ba henne derfor om å velge ut tre bilder fra sin portfolio.
Det er stas at „mine“ to land og mine to byer – Oslo og Frankfurt – står i messe-fokus i år. Frankfurt er en fantastisk by – velkommen alle sammen!
Hvert år kommer ca. 230 tyske oversettere til Wolfenbüttel – det er en helg med seminarer, fest, prisfordeling. Men først og fremst er det et stort familiefest. (Bildet ble tatt i fjor.)
Jeg kjenner NORLA helt fra tidlig 80-åra, ble kjent med Kristin Brudevoll litt etter hun startet opp. Jeg har profitert på så mange måter fra deres arbeid, kjære NORLA-gjengen, dere har alltid vært generøse, vennlige, hjelpsomme. Tusen, tusen takk.
Les mer
Les mer om Ebba på Books from Norway.
Se hennes oversettelser i Nasjonalbibliotekets database, Oria, her.
Besøk også hennes hjemmeside.
Ebba ble også intervjuet i NRKs “Åpen bok”-sending fra fjorårets bokmesse i Frankfurt. Hør intervjuet her, ca. 8 minutter ut i programmet.
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her.
