Karolína Stehlíková - Månedens oversetter
Månedens oversetter i februar er Karolína Stehlíková. Hun har studert teatervitenskap og norsk språk og litteratur ved universitetet i Brno, hvor hun også senere tok doktorgraden med fokus på Jon Fosses dramatikk og språk. Mesteparten av det hun gjør er på en eller annen måte knyttet til skandinavisk teater, litteratur eller film enten det gjelder undervisning, skrivning eller oversettelse. Sammen med tre venninner driver hun også et lite forlag ved navn Elg som fokuserer på sider ved nordisk kultur som har vært neglisjert i tsjekkisk kontekst.
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
På grunn av de to fagene jeg studerte, det vil si teatervitenskap og norsk, tenkte de fleste rundt meg at min interesse helt naturlig måtte føre meg til norsk dramatikk, nemlig i verkene til Henrik Ibsen. Men i begynnelsen konsentrerte jeg meg mer om samtidsdramatikken. Min aller første oversettelse var et stykke av Morten Jostad ved navn Reisefeber. Det var publisert av forlaget Větrné mlýny, som jeg samarbeidet med om et annet prosjekt på den tiden. Det var en antologi med norske noveller som vi forberedte sammen med mine skolekamerater ved universitetet. For denne antologien oversatt jeg Marit Tusviks novelle Ferien og skrev et etterord. Gradvis begynte jeg å oversette teaterstykker for tsjekkiske teatre mer metodisk. Mest jobbet jeg med stykkene til Jon Fosse som etter 2001 begynte å bli satt opp på tsjekkiske scener. De fleste stykkene av norske dramatikere jeg hadde oversatt ble ikke publisert i bokform, men en god del ble satt opp enten på scene eller i radio (det gjelder for eksempel skuespill av Arne Lygre, Fredrik Brattberg, Per Schreiner, Inger Johanne Strøm og andre). Senere kom også første tilbud om å oversette andre ting, som romaner og bøker for barn og unge.
Jobber du med noe annet enn å oversette?
I mer enn tjue år har jeg vært tilknyttet til Masaryk universitet. De siste ti årene var jeg ansatt som førsteamanuensis i teatervitenskap. Jeg underviste kurs om nyere eller eldre skandinavisk dramatikk, europeisk teaterhistorie og andre teoretiske og praktiske kurs for teatervitere, men også for norskstudenter. Jeg har også jobbet på vitenskapelige og populariserende prosjekter. Sammen med kolleger skrev vi for eksempel en digital lærebok om teater for ungdom. Der brukte jeg Ibsens Vildanden som et utgangspunkt til å forklare hvordan den dramatiske dialogen fungerer og hva dette stykket kan lære oss når det gjelder løgn, selvpresentasjon og metaforisk språk.
Nå for tiden jobber jeg frilans og samarbeider med universitetet som ekstern. Ellers er det en glede å samarbeide med teatre når stykkene (av Ibsen eller andre dramatikere) settes opp – bli med på prøvene, snakke med dramaturger, instruktører og skuespillere om stykket eller skrive tekster til programhefter.
Velger du selv bøkene du ønsker å arbeide med? Og i så fall: hvordan gjør du det?
Ja, stort sett velger jeg selv. Enten det er forlag eller teater som kommer med den konkrete tittelen eller jeg støter på noe selv og prøver å overtale noen å gi det ut eller sette det opp. Først og fremst må jeg være begeistret for teksten og ha tro på den.
Kanskje det også var derfor jeg sammen med venninnene mine grunnla forlaget som heter Elg. Der kan vi drive med prosjekter som gir mening for oss og vi er glade i. Siden 2006 har vi gitt ut en liten rekke bøker (en artikkelsamling relatert til Henrik Ibsen, en antologi over skandinavisk drama og sju eventyr av H. C. Andersen) og for noen år siden laget vi sammen med flere partnere et større utstillingsprosjekt om den tsjekkisk-norske oversetteren og akademikeren Milada Blekastad.
Akkurat nå har vi to prosjekter på gang – det første er en antologi med nyere norsk lyrikk og den andre er en oversettelse av Johan Harstads roman Max, Mischa & Tetoffensiven. Jeg er veldig glad for at noe som startet som et sideprosjekt rett etter at vi var ferdige med universitetet, fortsatt bærer frukt i form av berikende bøker og prosjekter.
Din slovakiske kollega Miro Zumrik sendte stafettpinnen videre til deg, med følgende spørsmål:
«Hei Karolína, jeg likte veldig godt samtalen du gjorde med den tsjekkiske eksil-skuespilleren Alexandra Myšková, som lenge har bodd i Norge, nylig publisert i portalen iliteratura.cz. Har du tenkt på å gjøre lignende intervjuer i framtida? Og: har du, ved siden av barnebøker, også tenkt på å oversette en annen norsk dramatiker, etter de eldre og nyere klassikere?»
Takk for spørsmålet, Miro. Av og til lager jeg intervjuer med norske forfattere for noen av de tsjekkiske litterære tidsskriftene. Intervjuet med Alexandra Myšková var litt spesielt fordi jeg har kjent denne damen i mer enn tjuefem år og hennes livshistorie, sammen med hennes personlige entusiasme, fascinerer meg.
Og ja – norsk dramatikk er fortsatt det jeg jobber mest med. Akkurat nå oversetter jeg Vildanden av Henrik Ibsen for et tsjekkisk teater. Det er en kjempespennende jobb. I tankene mine snakker jeg konstant med oversetteren František Fröhlich, som var vår største spesialist på verkene til Henrik Ibsen og selv oversatte de fleste skuespillene til denne forfatteren på glimrende vis. Heldigvis er det i dag mye lettere å oversette Ibsen enn det var før. Nå finnes den digitale utgaven av Henrik Ibsens skrifter og man kan også utnytte flere digitale ordbøker, for eksempel Ordbok over det danske Sprog i perioden 1700-1950. Som oversetter er jeg veldig takknemlig til alle de institusjonene (og deres ansatte!) som står bak disse referanseverkene og tilbyr dem gratis.
Hvilke av bøkene du har oversatt har gitt deg mest glede?
Jeg er kanskje aller mest glad i min oversettelse av Ivo de Figueiredos bok Henrik Ibsen. Mennesket og masken. Det er en bok jeg brukte lang tid på å gå rundt med og se etter hvem som kunne gi den ut. Jeg visste det var en fagsterk og samtidig høyt lesbar bok og at en slik omfattende biografi manglet her. Takket være Ibsen begynte jeg å elske 1800-tallet og jeg utdyper stadig min kunnskap om denne perioden.
Litteratur for barn og ungdom er jeg særlig glad i både som leser og som oversetter. Når jeg oversetter slike bøker tenker jeg ofte på de to tenåringene jeg har hjemme. Det gjaldt for eksempel Snøsøsteren av Maja Lunde.
Er det en norsk bok som enda ikke er oversatt til tsjekkisk, som du lengter etter å oversette?
Ja, det er faktisk Skyskraper-trilogien av Tove Nilsen. Etter min mening er det en flott bok hvor forfatteren med ømhet skildrer et miljø som kanskje er litt utypisk når det gjelder Norge, men som de fleste i Tsjekkia godt kan identifisere seg med, nemlig livet i boligblokkene. For oversetteren blir det allikevel en utfordring, ettersom det snakkes flere dialekter der.
Har du et norsk favorittord eller «skrekkord»?
Jeg elsker ord som høres morsomme ut. For eksempel ordet «ranglefant» som betegner en person som ofte er på rangel. Det morer meg fordi det ligner ordet «elefant». Så alltid jeg leser det noe sted ser jeg for meg en mann (eller en kvinne!) som ligner en full elefant og da må jeg bare le.
Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
Spør meg om NORLA! Jeg beundrer alt NORLA gjør, ikke bare for oversettere, men generelt for å fremme norsk litteratur i utlandet. Som oversetter føler jeg meg rett og slett bortskjemt. Alle stipend, residenser, konferanser! NORLA er også til stor hjelp når man inviterer en norsk foredragsholder eller forfatter. Og alle de flotte menneskene som jobber der og er en fryd å stikke innom i lunsjpausen hvis man tilfeldigvis er i Oslo. Alt dette motiverer oss oversettere og kulturarbeidere sterkt og gir oss følelsen at vi er medlem av en stor familie. Jeg overdriver ikke!
Vi håper du også vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne sende stafettpinnen til Carmen Vioreanu.
Hei Carmen! Du har oversatt mer enn åtti norske, danske og svenske skuespill til rumensk. Det er et imponerende antall! Jeg vil gjerne vite hvordan livet til disse oversettelsene dine er. Spilles det skandinavisk dramatikk på rumenske teaterscener? Og hvordan går det med Jon Fosses stykker etter at han er blitt tildelt Nobelprisen? Takk skal du ha.
Les mer
Mer om Karolína finner du på Books from Norway
Les en artikkel om filmen Tre nøtter til Askepott som Karolína har skrevet sammen med Adéla Ficová (på engelsk)
Les en artikkel om æresdoktoratet for Jon Fosse skrevet av skrevet av Karolína og Hana Kendíková (på norsk)
Festivalen Authors’ Reading Month (ARM)/MAČ) gikk av stabelen i Tsjekkia og Slovakia i juli 2023, med 31 norske forfattere på programmet.
Du lese mer her og se forfatterfilmer og opptak her.
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
