Kvinner i kamp
I anledning kvinnedagen 8. mars har vi NORLA gleden av å dele en tekst om feminisme og kvinner i kamp skrevet av forfatter Marta Breen:
I 2016 skrev jeg boka 60 damer du skulle ha møtt sammen med min faste kompanjong, illustratøren Jenny Jordahl. Dette var en tegneserie som handlet om norske kvinnepionerer: De første norske feministene, den første kvinnen som ble professor, den første kvinnen som ble prest og så videre. Både Jenny og jeg er fascinert av slike historier og ikke minst av det motet som har preget disse damene.
Boka ble en overraskende stor suksess, og det føltes derfor naturlig for oss å løfte blikket internasjonalt. I vår nyeste bok Kvinner i kamp forteller vil historien om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper fra sufragettene til #metoo.
Selv om diskriminering av kvinner er blitt debattert helt siden middelalderen var det var først da kvinner begynte å organisere seg på midten av 1800-tallet, at endring begynte å skje. Og dét er et viktig budskap å ta med seg: Du er nødt til å lykkes med å engasjere bredt, dersom du ønsker å endre verden. Eller som den amerikanske høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg har rådet oss til: ”Kjemp for de sakene du brenner for. Men gjør det på en måte som vil få andre til å følge deg.”
Vi vokste opp i en tid da mange mente at likestillingen var kommet langt nok. Noen hevdet til og med at den hadde ”gått for langt”. Det var nokså upopulært å snakke om feminisme da vi var tenåringer. Men så snudde stemningen. De siste årene har patriarkalske ledere tatt over makten i en rekke land, og det har ført til at folk våkner opp. Kvinner og menn over hele verden forstår at gamle seiere ikke er hugget i stein: rettigheter kan tas fra deg igjen, dersom vi ikke passer på. Dette var bakgrunnen for at millioner av mennesker samlet seg i demonstrasjonen ”Women’s March” for et par år siden. Og det er årsaken til at vi akkurat nå befinner oss midt i en ny feministisk bølge.
Feminisme er det motsatte at kvinnehat. Og hva er kvinnehat? Jo, det er ideen om at kvinners meninger er mindre verdt, at deres arbeidskraft er mindre verdt, at hun ikke har rett til å bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp, at hun fortjener mindre frihet enn menn og at hun bør adlyde menn. Dette kvinnehatet har lange historiske røtter og er fremdeles svært utbredt. Og det sørger for at millioner av kvinner utsettes for vold, voldtekt, trakassering, tvangsgifte og partnerdrap hver eneste dag. Feminismens historie har i stor grad handlet om modernisering. Det dreier seg om å tilpasse gamle normer, tradisjoner og tankesett til nye tider og moderne folk. Noen vil alltid stritte i mot og ønske seg tilbake til det tradisjonelle. Men disse taper som oftest i lengden. For verden ruller sakte framover – med god hjelp av feminister og andre frigjøringsforkjempere.
Skrevet av Marta Breen.
