Månedens oversetter i februar – João Reis

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?

For å være ærlig endte jeg opp som oversetter ganske tilfeldig. Jeg lærte skandinaviske språk på universitetet da jeg studerte filosofi, men jeg hadde aldri tenkt på å bli oversetter.

Uansett, jeg staret et forlag sammen med søsteren min, og jeg oversatte alle novellene til Ambrose Bierce. Lesernes reaksjoner var svært entusiastiske, og siden det kun er noen få oversettere av norsk og andre skandinaviske språk i Portugal, oversatte jeg Alexander Kiellands Garman & Worse. Det var min første oversettelse fra norsk (2011, senere utgitt på nytt på et annet forlag), og folk var så entusiastiske at jeg siden aldri har forlatt oversettelsen!
Senere jobbet jeg i Norge også som kokk (2014). I 2015 ble jeg oversetter og forfatter på heltid.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?

Ved siden av å oversette, er jeg også forfatter. På samme måte som jeg endte opp som oversetter, tenkte jeg aldri å bli forfatter. Jeg har elsket bøker og litteratur siden jeg var barn, men planene mine var ganske annerledes (jeg kommer fra naturvitenskapens verden og studerte faktisk veterinærmedisin på universitetet). Men jeg ble som sagt først forlegger, så oversetter, og først da, nok en gang ved en tilfeldighet, forfatter. Jeg ga ut min første roman i 2015, og da hadde jeg jobbet som oversetter i fem år og hadde et rykte som en god oversetter. Siden 2015 har jeg skrevet og utgitt syv romaner (seks på portugisisk og en original på engelsk), men jeg kan ikke leve av å skrive. Siden oversettelse er hovedaktiviteten min, har jeg ikke mye tid til å skrive (jeg har for eksempel ikke skrevet i fjor). Og jeg unngår å skrive når jeg oversetter, for jeg vil ikke på en eller annen måte “smitte” stilen min med den til forfatteren jeg oversetter for øyeblikket. Så det er ganske vanskelig å få tid til å skrive. Å skrive er veldig forskjellig fra å oversette, for når du oversetter må du følge med på det som står der, selv om du kan være kreativ. Totalt sett er det å være oversetter en god jobb når du er forfatter, fordi du kan administrere tiden din. I hvert fall noen ganger.

Din kollega Roxana Dreve stafettpinnen videre til deg. Hun skriver:

«Hei João! Jeg ser at du oversetter fra norsk, svensk, dansk, islandsk og engelsk til portugisisk og at du arbeider med både klassikere og mer moderne tekster. Du har oversatt veldig mange bøker og har mye erfaring når det gjelder dette arbeidet. Har du noen praktiske og tekniske råd til dem som vil bli oversettere av norsk litteratur?»

Hei, Roxana! Mine råd er ganske enkle, og de fleste av dem gjelder alle språk. Skal du bli oversetter av norsk litteratur, må du kunne språket og selvfølgelig beherske ditt målspråk flytende. Og du må elske bøker og litteratur. Det kan være en ensom jobb, og du får mye ansvar; hvis du ikke er glad i bøker eller har en spesiell interesse for norsk litteratur, er ikke dette jobben for deg. Og hvis du oversetter til et romansk språk, som portugisisk, må du være ekstra forsiktig når du “vrir” setningene. Og generelt prøv å fokusere på forfatterens stil og sett et visst antall sider som et daglig mål. Og les, les mye.

Du har, som Roxana skriver, oversatt både klassikere og samtidslitteratur. I tillegg har du oversatt bøker både for voksne og barn/unge. Finnes det andre sjangre du ønsker å oversette (mer) fra?

Jeg oversetter fra hvilken som helst sjanger, men jeg har sjelden oversatt poesi. Jeg vil gjerne prøve litt norsk poesi. Og mer sakprosa, hovedsakelig historie og filosofi. Men jeg er generelt veldig glad i skjønnlitteratur.

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?

Jeg er aktuell med oversettelsen av Linn Ullmanns roman De urolige.

Velger du selv bøkene du ønsker å arbeide med?

Nei, jeg velger ikke bøkene jeg ønske å arbeide med. For å kunne leve av oversettelse må jeg godta alle bøker, bortsett fra når jeg ikke kan overholde de foreslåtte fristene. Noen ganger foreslår jeg en bok eller en forfatter til et forlag, men jeg overbeviser dem sjelden om å oversette akkurat den forfatteren eller boken. Vanligvis kontakter forlaget meg og spør meg om jeg kan oversette en bestemt bok.

Hvordan griper du an en oversettelse: går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?

Jeg går rett på med å oversette for å holde på en spenning. Etter min mening er det den beste måten, for det gjør oversetteren – som også er leser – ivrig etter å vite mer om boken.

Hører du på musikk når du oversetter og i så fall hva?

Ja alltid! Jeg kan ikke arbeide uten å høre på musikk. Jeg hører hovedsakelig på metal (doom, doom-death, funeral doom metal) og darkwave. Norske band inkludert, selvfølgelig!

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Ja. Jeg er fan av Knut Hamsun og jeg har oversatt tre av bøkene hans (en er ikke utgitt ennå), og selv om jeg elsker dem alle sammen, er jeg spesielt glad i en roman jeg ikke har oversatt selv: Hamsuns Sult. Jeg leste den for mange år siden, og synes det er en flott roman, som også har påvirket måten jeg begynte å skrive på.

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinne videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?

Jeg vil sende stafettpinnen videre til Annika Kupits i Estland.
«Hei Annika! Jeg ser at du oversetter fra norsk og også fra svensk, dansk og engelsk, til estisk. Du ser ut til å ha jobbet mest med skjønnlitterære bøker. Hva er den store utfordringen med å oversette fra norsk til estisk? Hva er de største tekniske vanskelighetene?»

Les mer

Les mer om João på Books from Norway

Besøk hjemmesiden hans her

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her