Månedens oversetter i mai - Ardashir Esfandiari
Månedens oversetter i mai er Ardashir Esfandiari, som er norsk-iransk forfatter og oversetter. Han oversetter hovedsakelig fra norsk til farsi og er medlem i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Ardashirs oversettelser av sakprosa, skjønnlitteratur og poesi av kjente nordiske forfattere utgis på anerkjente forlag i Iran og på forlag i Sverige. Hans oversettelse av Trond Berg Eriksens Nietzsche og det moderne ble kåret til en av de ti best oversatte sakprosabøkene av Porsesh forlag i Iran i 2010.
Ardashirs egne diktsamlinger er زیر هلال ماه (Under halvmånen, utgitt av Utbildningsförlaget i Angered, Sverige, 2000) og بی سیما تر از باد (Mer ansiktsløs enn vinden, utgitt av Nashre Porsesh, Esfahan, Iran).
Din tsjekkiske kollega Eva Keckova sendte stafettpinnen videre til deg med følgende spørsmål:
- Hva var veien din til norsk?
Språk og litteratur har interessert meg helt siden barndommen. Jeg kom til Norge som flyktning i 1985. Da var det naturlig for meg å lære norsk. På folkebiblioteket lånte jeg en antologi med dikt av norske forfattere, deriblant Rolf Jacobsen. Hans dikt gjorde inntrykk på meg og var mulige å gjendikte til persisk. Etter hvert begynte jeg også å oversette sakprosa og romaner.
- Hvilke kulturfenomener er det vanskeligst for deg å oversette til farsi og hva er særlig vanskelig å oversette fra farsi til norsk?
Jeg synes at utfordringene ofte kommer på detaljnivå. Ordet gift har kun betydningen giftig stoff på persisk, mens ordet på norsk kan bety tre ulike ting, som fremkommer i romanen Gift av Alexander Kielland, der har ordet tre betydninger: ekteskap, religion og et giftig stoff, som en av hovedpersonene drikker for å begå selvmord.
I Iran symboliserer tulipaner begravelse og sorg, men her i Norge kan man pynte med tulipaner i et bryllup.
En utfordring når det gjelder oversettelse og utgivelse av litteratur er ellers sensurapparatet i Iran.
- Tilbyr du bøkene til forlag selv eller oversetter du det du blir tilbudt?
Jeg velger alltid selv bøkene. Det er mitt prinsipp fordi litteratur for meg først og fremst er en lidenskap, mens jobben i skolebiblioteket har vært mitt levebrød de siste 23 årene.
- Du oversetter både skjønnlitteratur og sakprosa, hva foretrekker du?
Jeg foretrekker skjønnlitteratur. Aller helst ville jeg ha konsentrert meg om gjendikting av lyrikk, men etter min oppfatning er mye lyrikk helt umulig å gjenskape i et annet språk.
Hvordan griper du an en oversettelse: går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?
- Først leser jeg hele boka og så fordyper jeg meg i fagartikler om verket før jeg går i gang med å oversette verket.
Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
- Romanen Den bortkomne faderen av Arne Garborg. Den er spesiell for meg på grunn av det fantastiske poetiske språket og fordi den handler om en som lengter tilbake til sine røtter og om evige spørsmål. Med andre ord, det er en bok med god form og godt innhold.
Er det en spesiell forfatter du ønsker å oversette mer av?
– Gunvor Hofmo. Noe av det som fascinerer meg med henne er at hun skriver rett fra leveren. Jeg har allerede oversatt noen dikt av henne, men de er foreløpig ikke publisert.
Les mer
Les mer om Ardashir på Books from Norway
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
