Åpent brev til Stortinget: Siste sjanse til å redde Norgeskunnskap
Når Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett 19. juni, avgjøres også framtiden til ordningen Norgeskunnskap. Dersom de foreslåtte kuttene blir stående, vil finansieringen av norske sendelektorer ved universiteter i utlandet fases ut, med store konsekvenser for norskundervisningen internasjonalt.
I et åpent brev oppfordrer NORLAs direktør Margit Walsø sammen med forfatterne Lars Saabye Christensen, Jon Fosse, Vigdis Hjorth, Maria Parr, Thorvald Steen og Herbjørg Wassmo Stortinget til å reversere kuttet og bevare ordningen. Les det åpne brevet i sin helhet her:
Siste sjanse til å bevare ordningen Norgeskunnskap
Vi oppfordrer Stortinget til å redde norskundervisningen i utlandet!
Ordningen Norgeskunnskap bidrar til å finansiere stillingene til norske sendelektorer ved 18 universiteter i 12 land. Dette er et viktig fundament for de 5000-6000 internasjonale studentene som studerer norsk ved universiteter utenfor Norge. Totalkostnaden for Norge for norskundervisning i utlandet er ni millioner norske kroner.
Kunnskapsdepartementet foreslo å kutte 4,5 millioner av disse midlene i 2026 og avvikle ordningen helt i 2027. Dette ble vedtatt i statsbudsjettet og er blitt stående i revidert nasjonalbudsjett. Når revidert nasjonalbudsjett vedtas i Stortinget 19. juni, er dette siste sjanse til å redde disse midlene.
Budsjettposten er beskjeden målt i forhold til hva Norge får igjen. Gjennom mange år har hundrevis av studenter ved utenlandske universiteter fått førstehånds kunnskap til norsk språk og kultur, formidlet av lærere med norsk som førstespråk. Når ordningen nå faller bort, hvis ikke noe gjøres, vil hele rekrutteringsgrunnlaget for norskkompetanse i utlandet forsvinne, særlig for oversettere. Oversettere er avgjørende for at norsk litteratur når fram til lesere over hele verden.
Norge er et lite land i verdenssammenheng, men med stor litterær gjennomslagskraft. Forfattere som Jon Fosse, Karl Ove Knausgård, Maja Lunde, Jo Nesbø og Maria Parr er internasjonalt anerkjente nettopp fordi dyktige oversettere har kunnet løfte verkene deres ut i verden. Norskfaget ved utenlandske universiteter er den viktigste rekrutteringskanalen for denne kompetansen. Hvis vi mister denne infrastrukturen, mister vi også et kulturpolitisk fortrinn vi har bygd opp over lang tid.
For NORLA, som har som oppdrag å bringe norsk litteratur ut i verden, er ordningen med sendelektorer helt sentral. Ordningen sikrer et stabilt tilfang av kvalifiserte oversettere og kulturelle brobyggere som formidler norsk språk, litteratur og samfunnsforståelse internasjonalt. Hvert år støtter NORLA rundt 500 oversettelser til ca. 50 språk. Å redusere satsingen på Norgeskunnskap vil være å svekke Norges kulturelle tilstedeværelse globalt. Tapet vil være langt større enn de økonomiske besparelsene. Nedbygging av Norgeskunnskap i utlandet vil få store konsekvenser, og det vil ta svært lang tid å bøte på den skaden som bortfall av ordningen vil skape.
Vi oppfordrer Stortinget til å gripe denne siste muligheten til å bevare ordningen og reversere kuttet. Da kan norsk språk og litteratur også i framtiden nå nye lesere og bygge kulturelle forbindelser på tvers av landegrenser.
Lars Saabye Christensen, forfatter
Jon Fosse, forfatter
Vigdis Hjorth, forfatter
Maria Parr, forfatter
Thorvald Steen, forfatter
Herbjørg Wassmo, forfatter
Margit Walsø, direktør NORLA
