01.02.2024

Wendy H. Gabrielsen - Månedens oversetter i februar

Wendy H. Gabrielsen er opprinnelig fra London, men flyttet til Oslo etter å ha fullført en mastergrad i oversettelse i 1987. Bare to år senere var hun så heldig å få oversette sine to første norske bøker. Etter å ha “sporet av” og undervist i engelsk i et par tiår, sa hun opp på Den franske skolen i Oslo i 2020 og har deretter gått tilbake til å oversette og språkvaske på heltid.

20240118 100943 ed
Wendy H. Gabrielsen. Foto: Privat.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?

Som tenåring var planen/drømmen min faktisk å oversette romaner fra den fransktalende delen av Afrika. Jeg tok en bachelorgrad i fransk ved University of Bristol, som inkluderte ett år i Lyon, men da jeg begynte på en mastergrad i oversettelse ved University of Surrey, møtte jeg en nordmann som tok det samme kurset – og resten er historie! Vi flyttet til Oslo, jeg lærte meg norsk (ganske mye raskere enn jeg lærte fransk), og gjennom min manns kontakter fikk jeg raskt deltidsjobb med å undervise i oversettelse ved universitetet, samt min første bokkontrakt med Cappelen. Dette var i forkant av Lillehammer-OL, så de ønsket guidebøker på engelsk om lokalområdet. Jeg lurer ofte på hvordan karrieren min ville ha utviklet seg hvis jeg hadde fortsatt med oversettelse og ikke fokusert på undervisning i stedet.

Du har fått stafettpinnen fra din franske kollega Marie-Pierre Fiquet. Og hun skrev:

«Hello Wendy! Du oversetter både skjønnlitteratur og sakprosa. Er det ene vanskeligere enn det andre? Hva foretrekker du? Hvorfor?»

Det er ikke lett å si! En av de mest krevende bøkene jeg noen gang har jobbet med var sakprosa – en antologi med tekster om et samtidsdansekompani. Sjargongen som brukes av dansekritikere kan være ganske mystisk og forvirrende, og jeg følte meg litt utenfor komfortsonen til å begynne med. Imidlertid var også den første romanen jeg oversatte (The day that didn’t happen/Dagen som ikke finnes) veldig utfordrende fordi språket var så lyrisk. Jeg måtte stadig spørre forfatteren, Gerd Kvanvig, hva hun mente – og siden hun hadde skrevet romanen over 20 år tidligere, kunne hun ikke alltid huske det!

Jeg har faktisk oversatt mer sakprosa enn skjønnlitteratur, og en av tingene jeg liker med sakprosa er mangfoldet av emner. Jeg liker også godt å bedrive detektivarbeidet/googlingen slike bøker krever, men ulempen er at jeg visst ikke er i stand til å erindre noen av de fascinerende faktaopplysningene. Kunne jeg valgt, ville jeg helst oversette mer skjønnlitteratur, tror jeg, siden romaner ligger nærmere mitt hjerte. Mitt første hjertebarn-prosjekt var Hanna Stoltenbergs Nada, som vant Tarjei Vesaas’ debutantpris i 2019. Et utdrag fra oversettelsen min ble tildelt American-Scandinavian Foundations Wigeland Prize i 2022 for beste oversettelse fra norsk av en fastboende i Norge, og jeg klarte med hell å ‘pitche’ inn romanen til Weatherglass Books kort tid etterpå. Den ble publisert i Storbritannia med tittelen Near Distance, og ble innlemmet i The Guardians oversikt over beste nylig oversatte skjønnlitterære titler i september 2023. All den positive tilbakemeldingen har virkelig oppmuntret meg til å fortsette med denne sjangeren.

Instapost lys og mørk 4
Fra v.: Hanna Stoltenberg og Wendy med engelske utgaver av romanen "Nada". Foto: Privat.

Du er blant dem som har blitt stamgjester på NORLAs digitale oversetterkonditori, og det setter vi veldig stor pris på! Vi har plass til flere gjester, og derfor håper vi du har en oppfordring til norsk-oversettende kollegaer som ikke har benyttet seg av dette tilbudet enda?

Jeg tror jeg har rett når jeg sier at NORLAs Zoom-møter startet opp under pandemien, da oversettere var enda mer isolerte enn vanlig. Det har vært flott å være en del av et online oversetterfellesskap, samtidig som jeg holder meg oppdatert på norsk litteratur. NORLA-vertene er så kunnskapsrike og vennlige. Det er morsomt, informativt og nyttig – både faglig og sosialt. Enn så lenge har jeg faktisk ikke bakt noe, men heldigvis er det ingen som spør …

Har du et norsk favorittord og/eller evt. «skrekkord»? (altså fordi du hhv. liker det så godt, eller fordi det er helt umulig å oversette)

Norsk kan til tider være så grafisk. Jeg både morer meg med og er frastøtt av ordet brystvorter! Det finnes selvfølgelig også vakre ord, som silkeføre og tankespinn, som ikke alltid er enkle å oversette. Et annet favorittord er snerk, selv om jeg misliker det ordet betyr…

Finnes det også et britisk ord/uttrykk som du savner på norsk?

Til tross for våre stiff upper lips, er vi briter ganske glade i litt banter, noe som egentlig ikke har noen ekvivalent på norsk. (Døtrene mine har foreslått cringe og slay!)

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Jeg er spesielt knyttet til Vilde Fastvolds debutroman Felt fra 2020. Den er umiddelbart engasjerende, ganske så rå, og foregår i Martinique, så den eksotiske settingen har også et anstrøk av fransk, noe jeg setter pris på. Jeg fikk støtte fra NORLA til å skrive en presentasjon av romanen, og et uavhengig forlag i New York var interessert nok til å bestille en konsulentrapport, men dessverre ble det ingenting av til slutt. Min eneste trøst er at prøveoversettelsen min (med tittelen Fieldwork) ble publisert i det amerikanske litterære tidsskriftet Your Impossible Voice i fjor vår, og den er nettopp blitt nominert til Deep Vellums antologi Best Literary Translations 2025. Så jeg håper fortsatt at en forlegger vil snuse seg frem til den en dag!

Fastvold felt 9788205535947

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?

Jeg vil sende stafettpinnen videre til Yang-Leng Liu.

«Hei Yang-Leng! Da vi møttes i fjor på NORLAs oversetterkonferanse, fortalte du at du hadde oversatt bøker av Karl Ove Knausgård og Jostein Gaarder. Tror du det er noen forfattere som er populære her i Norge, som ikke ville gjort det godt i Taiwan?»

Les mer

Les mer om Wendy på Books from Norway.

Les flere intervjuer i NORLAs serie

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her