Yang-Leng Liu - Månedens oversetter
Månedens oversetter i mars er Yang-Leng Liu fra Taiwan, som begynte sin karriere som en deltidsoversetter for fire år siden ved å omsette filosofihistorie fra tysk. For tiden er hun bosatt i Bergen, og skal jobbe seg mot å bli en erfaren fulltidsoversetter, for å formidle norsk litteratur til Taiwan og vice versa.
Yang-Leng har studert nordisk språk og litteratur i Tyskland. Som nyetablert oversetter har hun hittil omsatt noen få verk fra tysk og norsk til tradisjonell kinesisk. Gjennom oversettelse drømmer hun om å være kulturformidler mellom Taiwan og Norden – især Norge, siden det nesten ikke finnes kulturell og litterær utveksling mellom landene.
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Til å begynne med var det ikke planlagt at jeg skulle bli oversetter fra det norske språk. Det var så å si en lang gradvis prosess.
Siden ungdommen har jeg vært interessert i fremmedspråk, og det var dette som gjorde at jeg flyttet til Tyskland i 2010 for å være utvekslingselev på en tysk videregående skole, og ikke minst for å lære tysk – mitt første fremmedspråk utenom engelsk. Etter utvekslingsåret i Hamburg og et par ytterligere år hjemme i Taiwan flyttet jeg tilbake til Tyskland, denne gangen for å studere ved et universitet. Jeg ville studere filosofi – noe som jeg først ble introdusert for i Tyskland – og i tillegg enda et fremmedspråk. Jeg hadde egentlig tenkt å søke om å studere romanistikk eller slavistikk, men så spurte en av de første nordmennene jeg ble kjent med i München «Hvorfor ikke nordistikk?» som fikk meg til å tenke «Ja, hvorfor ikke?» Ikke bare trenger man – i motsetning til romanistikk – null forkunnskaper for å søke, men nordiske språk er jo også i samme språkfamilie som tysk, noe slaviske språk ikke er. Dessuten kan de ikke studeres ved hvilket som helst universitet i Taiwan. Denne fagkombinasjonen gikk også den berømte filosofiske forfatteren Jostein Gaarder for. Dette var alle gode grunner for meg, så etter en stund begynte jeg å studere filosofi og nordistikk ved Universitetet i Greifswald, som har det eldste instituttet for nordistikk i Tyskland.
Innenfor studiet har jeg tatt kurs i norsk, svensk, islandsk, til og med færøysk. Det aller første jeg begynte å lære var faktisk ikke norsk, men svensk (jeg hadde allerede litt kunnskap om språket fra de få svensktimene på videregående i Hamburg). Norsk tok jeg som andre språk, men så valgte jeg å komme til Bergen i 2016 på ett års utveksling. Helt siden da har norsk vært mitt «hovedspråk».
Sent i 2019, kort tid før pandemien rammet verden, fikk jeg gjennom en venninne formidlet mitt første (og rett etterpå andre) oversettelsesoppdrag, som var å oversette de første to bind av filosofihistorien av den tyske forfatteren Richard David Precht Erkenne die Welt og Erkenne dich selbst. Det var begynnelsen på min oversettelseskarriere. Under pandemien satt jeg på hjemmekontor i Taiwan i nesten halvannet år og oversatte fra tysk. Disse to bøkene – oversatt til tradisjonell kinesisk – ble utgitt i mars og juni 2021.
Tidlig i 2022 tok jeg kontakt med det taiwanske forlaget som har utgitt Karl Ove Knausgårds Min kamp 1, etter å ha oppdaget mange feil på første side i oversettelsen. Selv om jeg omsider ikke fikk den store jobben og æren av å oversette Min kamp-serien på nytt, antagelig på grunn av manglende erfaring, fikk jeg da i oppdrag av det samme forlaget å oversette Jostein Gaarders nyeste sakprosaverk Det er vi som er her nå. Endelig min aller første norske bok, som markerer starten på min karriere som oversetter av norsk litteratur.
Vi skjønner altså at du lærte norsk først på tysk. Det må være den ultimate hjernetrimmen!
Kan du fortelle mer om hvordan det var å lære ett fremmedspråk via et annet? Og er det i dine øyne noen umiddelbare fordeler ved å gjøre det, enten i selve gjerningsøyeblikket – eller nå etterpå?
Det var faktisk ikke ille i begynnelsen, for norsk og tysk er veldig like. Og jeg vil si det er mye lettere å lære norsk ut ifra tysk enn omvendt, grammatisk sett – dette er sikkert mange enige i. Problemet var heller at jeg begynte med svensk. Da jeg først kom til Norge, hadde jeg lært meg mer svensk enn norsk, og dette gjorde det skikkelig vanskelig for meg i begynnelsen, ikke minst i en by som Bergen. Bergensk høres så annerledes ut enn både svensk og østlandsdialekten til min norsklærer i Tyskland. Jeg skjønte dialekten like lite som folk skjønte meg når jeg brukte ord som «fråga», «smutsig», «fönster», «svår», «glass» og «hallon». Litt morsomt (eller «tidig» som bergensere sier) at situasjonen har snudd seg helt – nå er jeg mer vant til norsk enn svensk, og mest vant til den bergenske dialekten.
Det finnes tydelige fordeler ved å lære norsk gjennom tysk. I tillegg til lignende ordforråd med samme etymologi, gjør den mye mer kompliserte grammatikken til det tyske språket at å lære norsk blir barnemat i forhold. Skarre-r eksisterer både i tysk og bergensk, så jeg trenger ikke å gjøre så mye mer innsats for å høres lokal ut.
Din engelske kollega Wendy H. Gabrielsen sendte stafettpinnen videre til deg. Hun skriver:
«Hei Yang-Leng! Da vi møttes i fjor på NORLAs oversetterkonferanse, fortalte du at du hadde oversatt bøker av Karl Ove Knausgård og Jostein Gaarder. Tror du det er noen forfattere som er populære her i Norge, som ikke ville gjort det godt i Taiwan?»
Først og fremst vil jeg takke Wendy for stafettpinnen. Det er nemlig en uventet ære for noen så ny som meg i bransjen å få være Månedens oversetter.
For et vanskelig spørsmål, men verdt å gruble over. Det er noen få norske forfattere som har utgitt et beskjedent antall bøker i Taiwan: Per Petterson, Erlend Loe, Dag Solstad, og Karl Ove Knausgård, bare for å nevne de jeg vet om. Ingen av dem har gjort det i nærheten like bra som Jostein Gaarder og Jo Nesbø. Derfor frykter jeg til en viss grad (og det gjør tilfeldigvis også min norske samboer) at Jon Fosse, den siste Nobelprisvinneren i litteratur, ikke vil bli så godt mottatt i hjemlandet mitt.
Før prisen var Fosse slett ikke kjent i Taiwan. I nærmeste fremtid skal endelig noen av hans verk utgis av et par taiwanske forlag, men noen eller alle skal oversettes fra engelsk (noe jeg synes er veldig skuffende). Nynorsk/ bokmål som konsept er helt ukjent der. Det er mange som tror at nynorsk er et annet språk enn norsk. Så jeg frykter det vil bli vanskelig for taiwanske lesere å relatere til Fosses språk, særlig når oversettelsen ikke skjer direkte fra nynorsk. Dessuten er jeg usikker på hvordan Fosses skrivestil uten punktum vil mottas av de fleste leserne i Taiwan.
Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Karl Ove Knausgårds En tid for alt. Dette er mitt aller første skjønnlitterære oversettelsesprosjekt, og det er i samarbeid med Wei-Te Yao, en annen taiwansk nybegynner-oversetter fra norsk. Wendy – som ga stafettpinnen videre til meg – trodde nok jeg var ferdig med boken, men siden den omfatter 560 sider og ettersom jeg ikke jobber som fulltidsoversetter enda, vil det ta en stund til. Også prøver jeg fremdeles å finne den beste måten å jobbe med skjønnlitterære tekster på. Det er spesielt utfordrende og tidkrevende med forfattere som Knausgård. Boken handler om englenes historie og har mange bibelreferanser, i tillegg til Knausgårds unike skrivestil. Vi håper å snart få til en så tilfredsstillende oversettelse som mulig.
Du er nå i startfasen som oversetter av norsk litteratur. Hva er det mest verdifulle rådet du selv har fått med på veien av mer erfarne kollegaer? Og har du noen tips eller triks å dele med andre som drømmer om å jobbe med oversettelse?
Jeg tror det mest verdifulle rådet er å gjøre seg mest mulig kjent med forlagsbransjen og agentene i både Norge og hjemlandet. Bare på den måten kan man få flere muligheter til å oversette bøker. Dette er ikke akkurat lett og tar sin tid, men jeg vil si det er mitt «tips» til andre som har lyst til å være oversetter også. Bare vær vågal og ta kontakt med forlag med din oversettelse. Det var i hvert fall sånn jeg fikk mitt første oversettelsesoppdrag fra norsk. Også er det verdt å nevne at det uansett ikke finnes så mange som oversetter fra norsk i Taiwan, så sjansen er stor!
Har du et oversetterforbilde – i så fall hvem og hvorfor?
Altfor mange. Alle som jeg møtte på oversetterkonferansen på Kløfta i juni 2023 er forbilder som jeg ser opp til, ettersom de er alle mer erfarne og kompetente enn jeg. Men jeg kan i hvert fall nevne to navn som jeg allerede hadde lest om og lagt særlig merke til før Kløfta: Anne Lande Peters, som oversetter fra og til japansk, og Hwasue S. Warberg, som oversetter til koreansk. De imponerer meg spesielt fordi de også jobber med et østasiatisk språk som ikke har noen likheter med det norske.
Har du noe mer du vil dele – så som gode råd, ønsker, oppmuntrende ord, hilsener, advarsler, grublerier, lesetips, drømmer, oppfordringer eller noe helt annet?
Min drøm er å være kulturformidler mellom Taiwan og Norge, for jeg har lenge observert at begge sider kjenner avsindig lite til hverandre. Som nevnt finnes det bare noen få norske forfattere hvis verk har blitt publisert i Taiwan, og fra de fleste av dem – bortsett fra Jostein Gaarder og Jo Nesbø – kom det kun én bok eller to. Dessuten er de aller fleste oversettelsene ikke gjort direkte fra norsk, men fra engelsk eller tysk, og det skyldes mangel på oversettere fra norsk i Taiwan. På den annen side ser det ikke noe bedre ut med taiwansk litteratur i Norge. Selv når en del fremragende taiwanske romaner har blitt oversatt til svensk, dansk, til og med finsk, finner man dem bare ikke i Norge. Jeg føler meg derfor mer enn motivert til å gjøre noen forandringer. Ved å være oversetter fra norsk til taiwansk kinesisk, håper jeg å bidra til mye mer kulturell og litterær utveksling mellom begge sider, som vil føre til mer gjensidig forståelse.
Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Knut Hamsuns Sult. Det var en av bøkene på pensumlisten for eksamen i litteraturvitenskap i Greifswald, og jeg leste den i Siegfried Weibels tyske oversettelse. Jeg ble med en gang sterkt imponert og tiltrukket av Hamsuns magiske evne til å beskrive sultfølelse og galskap. For noen år siden fant jeg ut at denne boken ble publisert i Taiwan en gang på 1980-tallet, men den var oversatt fra engelsk, og er nå ute av trykk. Så jeg tenker å oversette den til tradisjonell kinesisk direkte fra norsk og så få den ut på bokmarkedet i Taiwan på nytt. Min største plan i årene framover!
Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Chie Asada.
«Hei, 千恵さん! Hjertelig takk for den gode baumkuchen du sendte til Anne da jeg var på besøk i Tokyo tidligere i år. Jeg vet at du også hadde studert svensk før du lærte norsk. Har du liknende erfaring med å lære norsk sånn som meg? Og har du oversatt noen bøker fra svensk til japansk?»
Les mer
Les mer om Yang-Leng på Books from Norway
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
