Andreas Donat - Månedens oversetter i mai

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg har alltid vært opptatt av språk og litteratur, men siden jeg bestemte meg ganske tidlig i livet for å bli musiker så ble det ikke særlig mye tid til annet enn musikken.
Jeg beholdt det på en måte i bakhodet, og da jeg begynte å studere norsk på universitetet i Wien ved siden av pianostudiene, tenkte jeg av og til at det kunne være en fin oppgave å oversette. Morsomt nok var det akkurat da vi skulle lese Hanne Ørstaviks roman Kjærlighet i norskundervisningen at jeg syntes dette var en bok jeg ville at vennene mine og familien min skulle kunne lese. Jeg holdt også et foredrag om hennes roman Tiden det tar. Jeg tenkte virkelig ikke på det da, at jeg en gang senere faktisk skulle oversette akkurat denne boken: Tiden det tar ble min andre oversettelse! :)

Uansett så kom jeg inn i en fase i livet da jeg hadde lyst å re-orientere meg og prøve noe nytt, og da møtte jeg tilfeldigvis dansk-oversetteren Peter Urban-Halle gjennom en felles venninne, og han gav meg noen veldig gode tips om hvordan man begynner som oversetter: at det er på en måte bare å prøve og kontakte forlag på egen hånd. Og litt senere gjorde jeg det: jeg fant Roskvas novellesamling Jeg har ennå ikke sett verden og forelsket meg i boken med en gang, lagde en prøveoversettelse og bare en måned senere hadde jeg min første oversetterkontrakt med tyske Karl Rauch Verlag – som også er Hanne Ørstaviks tyske forlag. Og etter ytterlige noen måneder fikk jeg i tillegg i oppdrag av samme forlag å oversette Tiden det tar: så plutselig hadde jeg to utgivelser i mitt første år som oversetter! Jeg vet at jeg har vært utrolig heldig med det hele, og jeg er full av takknemlighet til Hans Koch i Karl Rauch Verlag for å ha vist meg så mye tillit i begynnelsen.

Din franske kollega Marina Heide sendte stafettpinnen videre til deg, med følgende spørsmål:
«- Kjære Andreas, jeg vet at du jobber som pianist ved siden av din karriere som oversetter. I oversettelsesteori blir det ofte sagt at en oversetter er en slags tolk av den litterære teksten, som en musiker tolker et stykke musikk. Er det noe du kjenner deg igjen i?»

Absolutt! Og takk kjære Marina for å ha sendt denne til meg, du er best ❤️!
Ja, på mange måter er det å oversette veldig likt det en klassisk musiker gjør. Innenfor den klassiske musikken spiller vi jo stort sett ikke vår egen musikk, men tolker andres. Men når jeg spiller et stykke så må jeg jobbe med det så lenge og grundig helt til det blir mitt eget; jeg må kunne spille musikken som om den nettopp hadde falt meg inn, samtidig som jeg selvfølgelig prøver å bevege meg i en viss stilretning som tilhører denne komponisten eller denne epoken og å formidle det jeg tror komponisten ville si med akkurat dette verket. Hvis jeg ikke får det til så blir det en utilfredsstillende opplevelse for både meg og publikum, det er noe som ligger i veien for å virkelig kunne nyte det, akkurat som ved en ikke-overbevisende oversettelse. Og det samme gjelder for oversettelsesarbeidet: teksten må på en måte bli min, setningene må liksom gå gjennom meg for å kunne lyde naturlig, mens målet hele tiden er å formidle alt, eller så mye som mulig, som ligger i den originale teksten. Prosessen er stort sett den samme, det handler veldig mye om innlevelse og intuisjon, men også kunnskap om språk, stil og historiske/kulturelle ting.
Det blir alltid en ny tekst av det, liksom det også burde bli ett nytt stykke musikk hver gang du spiller det. Så på en måte er det ikke særlig mye som har forandret seg for meg: jeg sitter hjemme og øver, eller jeg sitter hjemme og oversetter :)

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Jeg har nettopp blitt ferdig med to bøker, nemlig Gine Cornelia Pedersens roman Null som gis ut i september av Luftschacht Verlag og Hanne Ørstaviks ti amo, den kommer i august på Karl Rauch Verlag.
Neste prosjekt er Skabelon av Malin C. M. Rønning.

Velger du selv bøkene du ønsker å arbeide med? Og i så fall: hvordan gjør du det?
Fram til nå har det fungert sånn at jeg har valgt ut bøker jeg liker og foreslått dem for tyske (og østerrikske og sveitsiske) forlag. I begynnelsen gjorde jeg det med alt jeg syntes var spennende, men etter hvert har jeg fått en litt bedre forståelse av hva forlagene er ute etter, hvilket gjør utvalget smalere. Nordisk litteratur er jo ofte ganske mørk og handler ofte om tunge greier som død og selvmord og psykisk lidelse, og jeg har fått inntrykk av at disse tingene ikke er like populære i Tyskland (kanskje Østerrike har en litt større affinitet for det mørke…). I hvert fall så har jeg hittil bare oversatt bøker som jeg liker veldig godt og som jeg tror på – og jeg håper at det kommer til å være sånn i framtiden også.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Det finnes så mange … hvis jeg måtte velge en i dag så ville det sannsynligvis vært Jeg har ennå ikke sett verden av Roskva Koritzinsky – kanskje bare fordi at det var min første oversettelse, men også fordi den har gitt meg veldig mye i en periode da jeg egentlig ikke hadde det så veldig bra selv. I denne boken finnes så mange utrolig gode tanker og fantastiske setninger, en måte å se på ting som jeg kan leve meg veldig godt inn i, og en ganske særegen melankoli og skjønnhet.

Har du et oversetterforbilde – i så fall hvem og hvorfor?
Forrige høst ble jeg kjent med den fantastiske oversetteren Elke Ranzinger som i løpet av det siste halve året har vært en mentor for meg. Jeg har lært utrolig mye av henne på mange måter, både som oversetter og som menneske, og hun har uten tvil blitt et stort forbilde for meg – på grunn av sin subtile og omfattende forståelse for språk og ikke minst hennes måte å leve på: full av positivitet, glede og beskjedenhet.

Har du en hemmelig «superpower», altså noe du kan som ikke så mange vet om?
Jeg lager veldig gode Manhattans, og kan teksten på nesten alle Wagner-operaer utenat.

Hva ville du vært hvis du ikke var oversetter?
Operasangerinne kanskje? Marinbiolog? Regissør?
Jeg tenker at mitt livskonsept fortsatt er ganske åpent og at jeg kommer til å oversette mye men kanskje også gjøre andre ting ved siden av – ingenting er avgjort ennå, og jeg liker denne friheten som kommer med å ha et yrke som oversetter. Når koronapandemien er over så kommer jeg forhåpentligvis til å spille mer piano igjen – jeg har i hvert fall lyst å jobbe litt som sangakkompagnatør, men vi får se. Det hadde også vært spennende å skrive om musikk eller på en eller annen måte gi andre kunnskap om musikk, kanskje holde introduksjoner før konserter eller operaforestillinger eller noe sånt. Kanskje skriver jeg til og med en roman en dag. Da håper jeg at den blir oversatt til norsk. :)

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Rosie Hedger som jeg ikke kjenner personlig ennå men har vært litt i kontakt med i sammenheng med min oversettelse av Gine Cornelia Pedersens Null (hun har oversatt den til engelsk). Spørsmålet mitt er ganske enkelt:
«- Kjære Rosie, hva er den vakreste setningen du noen gang har oversatt fra norsk til engelsk?»

Les mer

Se mer om Andreas i Books from Norway
og besøk hans hjemmeside

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her