Marina Heide - Månedens oversetter i april

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Det var ikke spesielt tilfeldig. Begge foreldrene mine er fagoversettere, derfor har dette yrket alltid vært noe jeg har hatt i bakhodet. Min far er norsk, så jeg fikk lære språket tidlig. Jeg drømte om å jobbe med litteratur, men alle sa at det var veldig vanskelig å leve av det, om ikke umulig. Jeg studerte litteraturvitenskap på Sorbonne universitetet, og tok en master i tolkning og fagoversettelse i London, med tanke på å bli tolk. Bokmessen i Paris i 2011, hvor de nordiske landene var æresgjester, ble avgjørende: Plutselig så det ut som om det var et behov for profesjonelle oversettere av norsk litteratur. Den norske ambassaden i Paris arrangerte et lærerikt oversetterseminar som ga mersmak, og som hjalp meg med å få gode kontakter innen bransjen. Snart fikk jeg min første kontrakt! Samtidig skrev jeg en doktorgrad i skandinavisk litteratur og på denne måten fikk jeg enda flere kontakter. Networking er veldig viktig i dette yrket, i alle fall i Frankrike. Nå har jeg jobbet fulltid som litterær oversetter i 7 år. Så det er faktisk mulig!

Din tyske kollega Daniela Stilzebach sendte stafettpinnen videre til deg, med følgende spørsmål:
«- Kjære Marina, du er fransk, bor i Sverige og oversetter bl.a. fra norsk til fransk.
Jeg er spent til å få vite hvordan du får det til ikke til å «miste» ditt morsmål når du bor i utlandet? Merci pour la réponse!»

Takk Daniela for stafettpinnen og dette spennende spørsmålet. Selv om jeg bor i Stockholm, snakker vi fransk hjemme og jeg jobber mest med franske forlag, slik at fransk dominerer i hverdagen. I tillegg leser jeg mye på fransk, hører på fransk radio og reiser ofte til Paris og Bretagne hvor mine foreldre bor. Hittil har jeg ikke hatt følelsen av at jeg mister morsmålet mitt. Det jeg er mest redd for er at svensk påvirker norsken min fordi språkene er så nære.

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg med nyoversettelsen av Fuglane av Tarjei Vesaas. Et veldig spennende og utfordrende oppdrag! Det er noe spesielt med å oversette en klassiker. Jeg føler meg ikke så fri som når jeg oversetter samtidslitteratur, det er nesten som det at forfatteren ikke lever lenger gjør ham «hellig». Samtidig vet jeg at jeg må få litt avstand til kildeteksten for at oversettelsen skal bli bra. Håper den blir det!

Noen av oversettelsene dine gjøres i samarbeid med en annen oversetter. Kan du si litt om hvordan samarbeidet foregår? Er dette veldig annerledes enn å oversette på egenhånd?
Jeg samarbeider ofte med min mor, Françoise Heide. Hun har jobbet som fagoversetter i 20 år og har mye erfaring, jeg lærer utrolig mye av henne. Vi har begge sterke og svake sider, og det hjelper å jobbe sammen. Det vi pleier å gjøre er at vi deler teksten og hver oversetter sin del, før vi leser gjennom og retter det den andre har gjort, for å utjevne tonen, stilen osv. Det krever tålmodighet og ydmykhet, samtidig som det er hyggeligere og morsommere enn å jobbe alene. Noen ganger havner vi i veldig rare samtaler!
Generelt sett anser jeg oversettelse som et gruppearbeid. Selv når jeg jobber på egenhånd, samarbeider jeg med forleggeren og de forskjellige korrekturleserne før teksten blir utgitt. Å føre en bok over i annet språk er en lang prosess som ikke bare impliserer oversetteren.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Det er mange! En bok som gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg da jeg leste den da jeg var 19 år gammel, er Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas. Det er en av tingene som gjorde at jeg ble opptatt av kvinnesaken. Det er ganske utrolig at en roman som ble skrevet så tidlig som på 1940-tallet fortsatt kan være så aktuell.

Hva er det beste med å være oversetter?
Det jeg synes er best med å være oversetter er at man lærer veldig mye. For å oversette riktig må man bli en slags spesialist i alle temaene romanen tar opp (eller late som man er). For min del har det gått fra seiling og hester med Blå og Przewalskis hest av Maja Lunde, til fosterutvikling med Det første mysteriet av Katharina Vestre.

Jeg elsker at man aldri vet hva man skal undersøke når man slår på datamaskinen om morgenen. Et lite ord og vips, så havner man på nettsider man aldri hadde tenkt å besøke. Sist men ikke minst liker jeg friheten man har som frilanser. Jeg setter veldig stor pris på selvstendigheten mange ser som en usikkerhet. Det å være sin egen sjef er uvurderlig.

Har du en hemmelig «superpower», altså noe du kan som ikke så mange vet om?
Jeg kan spille trompet. Det er noe veldig få vet om meg. Jeg begynte da jeg var 6 år gammel og gikk på konservatorium i 12 år. Nå spiller jeg nesten aldri, men det er som å sykle: Man glemmer det ikke. Musikk hadde en viktig rolle i min barndom, og jeg tror det var noe som fikk meg til å velge et kreativt yrke som litterær oversetter.

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Andreas Donat, som jeg traff på bokmessen i Frankfurt i 2019, der Norge var æresgjest.
“- Kjære Andreas, jeg vet at du jobber som pianist ved siden av din karriere som oversetter. I oversettelsesteori blir det ofte sagt at en oversetter er en slags tolk av den litterære teksten, som en musiker tolker et stykke musikk. Er det noe du kjenner deg igjen i?”

Les mer

Se mer om Marina i Books from Norway
og besøk hennes hjemmeside

Les intervjuet på fransk. Se “Last ned” nedenfor!
Stor takk til den norske ambassaden i Paris for oversettelsen.

Alle illustrasjonsbildene er tatt av Marina.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her