Frank Zuber - Månedens oversetter i oktober

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?

«Endte opp» passer ganske bra, for det tok lang tid, selv om jeg lenge hadde villet det. Jeg studerte nordisk språk og litteratur i Frankfurt, Odense og Oslo, og etter studiet underviste jeg på universitetet i nesten ti år. Der jobbet jeg mye med litterær oversettelse og prøvde meg på mangt sammen med studentene. Gjennom mange NORLA-seminarer (takk, Kristin og Andrine! [red.anm: NORLAs tidligere direktør Kristin Brudevoll, og NORLAs seniorrådgiver Andrine Pollen, nå litteraturkoordinator for Frankfurt 2019, ]) kom jeg endelig i kontakt med den «ekte» bokverdenen og kollegaer som hjalp til. (Takk, Günther!) Den første oversettelsen fikk jeg på egen hånd.

Gratulerer med NORLAs oversetterpris 2018! Du fikk prisen for din særlige innsats for norsk sakprosa. Har du en forkjærlighet for denne litteraturen?

Først og fremst: Tusen takk! Jeg vil faktisk gjerne påpeke at jeg oversetter både sakprosa og skjønnlitteratur, akkurat som jeg leser begge deler. Fra norsk har det i de siste årene blitt mer sakprosa, mens det bare var skjønnlitteratur fra dansk og svensk. Men norsk er jo mitt hovedspråk. Kanskje det henger sammen med at det begynte for alvor med en «tung» sakprosabok som førte til et tett og godt samarbeid med forfatteren og resulterte i en utgave som ble tilpasset det tyske markedet. (Det samme skjedde med andre språk etterpå.) Slikt er det ofte med sakprosa: oversetteren er på en måte mer aktiv. Og man lærer veldig mye! Men jeg er også glad i historier – noe som sakprosa heller ikke mangler. Det kommer mye interessant fortellende sakprosa fra Norge, og det kan til og med skje at disse bøkene forteller flere historier enn enkelte norske romaner.

Du har fått plassert en lang rekke norske bøker i ulike genre hos tyskspråklige forlag og i forbindelse med pristildelingen ble det vektlagt at dine bokpresentasjoner ofte fører til salg.
Hvordan går du frem for å finne bøker du synes bør oversettes? Og hvordan jobber du med å finne riktig forlag til boken?

Når det gjelder å finne bøker er NORLA alltid til stor hjelp for oss oversettere, synes jeg, og det samme gjelder norske forlag og agenturer. Mange av de bøkene som jeg har oversatt ble jeg kjent med på forskjellige NORLA-seminarer. Det som kan være litt vanskelig, er å være informert om markedet i ditt eget land, men det hjelper å klikke seg gjennom nettsider og kataloger. Likevel er vi ikke agenter, det kan og burde vi ikke være, ellers mister vi troverdighet. Men i de fleste tilfeller er det oss som leser bøkene, og da kan vi prøve å vurdere om en bok er enestående (og hvorfor) og om den passer til noen bestemte forlag eller ikke. Personlig smak behøver ikke holdes utenfor, men burde tydeliggjøres.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?

Ja, jeg jobber også som familiefar. Noen ganger ved siden av, noen ganger nesten på fulltid.

Hva er det beste med å være oversetter?

Å kunne jobbe og leke med språk. Å være selvstendig. Aldri å slutte med å lære. Å jobbe sammen med kloke og snille folk. Å ha noe som NORLA.

Hvordan griper du an en oversettelse – går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?

Det varierer. Når det lykkes å plassere en bok eller få en oversettelse man har ønsket seg, har man jo som regel lest boka. Men vi får ikke alltid velge, og tiden kan være knapp. Da skjer det også at jeg bare går i gang – og risikerer at jeg må forandre mer etterpå. I de fleste tilfeller er det best å vite like mye som forfatteren, det er leseren som skal nyte spenningen (og dette gjelder ikke bare i krim).

Noen av oversettelsene dine gjøres i samarbeid med en annen oversetter. Kan du si litt om hvordan samarbeidet foregår? Er dette veldig annerledes enn å oversette på egenhånd?

Jeg er ganske glad i å oversette sammen med venner og kollegaer, som jeg for eksempel ofte har gjort med Günther Frauenlob.
Først og fremst er det mindre ensomt. Du sitter ikke bare alene foran skjermen og grubler, men har alltid noen du kan ringe til og snakke med – og noen som pusher deg, hvis det trengs. For det andre kan det gi bedre kvalitet fordi man kontrollerer og språkvasker hverandre. Dette utgjør faktisk en ekstra redaksjonell gjennomgang før teksten sendes til forlaget. Men det er ikke mulig å oversette sammen med hvem som helst. Man burde kjenne hverandre bra nok og være kjent med fellesoversetterens stil. Men dette betyr ikke at man må ha samme litteratursmak! Med litt tillit er det som regel mulig å finne en felles stil, både i fag- og skjønnlitteratur.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Jeg er veldig glad i Tarjei Vesaas‘ verker, blant annet fordi jeg synes de er tidløs kunst. De tyske oversettelsene er gamle og kan ikke kjøpes lenger. Med en nyoversettelse av Fuglane prøvde jeg å få i gang en slags renessanse, men det var et svært lite forlag (andre ville neppe gjort det), og boka fikk lite oppmerksomhet. Dessverre selger den type litteratur dårlig her, selv om det er en norsk klassiker. En annen forfatter som hadde fortjent mer internasjonal oppmerksomhet er Kjartan Fløgstad, synes jeg.

Når vi snakker om hjertet, vil jeg selvsagt også nevne Ole Martin Høystads Hjertets kulturhistorie og Sjelens betydning, to oversettelseseventyr som jeg aldri kommer til å glemme.

Les mer

Se en del av Franks oversettelser i Nasjonalbibliotekets database, Oria, her.

Og se hans profil på Books from Norway her.

På Frankfurt 2019-satsningens nye nettsider har vi startet en oversetterstafett der Frank er førstemann ut. Les intervjuet med ham her (på engelsk) eller evt. på tysk her.

Les flere intervjuer i NORLAs Månedens oversetter-serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi
i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her.