06.05.2020

Juste Nepaite - Månedens oversetter i mai 2020

Månedens oversetter i mai er litauiske Justė Nepaitė. Hun oversetter hovedsakelig skjønnlitteratur men også andre sjangre og er nå aktuell med Karl Ove Knausgårds Min kamp 3. Senere i år kommer Jon Fosses Prosa frå ein oppvekst/Morgon og kveld i hennes oversettelse. Justė har også oversatt en rekke norske billedbøker for barn, til bruk blant litauiske barnehagebarn i Norge.
I tillegg til å være oversetter har hun også i en årrekke jobbet som norsklærer.

Justė Nepaitė
Justė Nepaitė

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg har vokst opp i et hjem med masse bøker der alle rundt meg stadig hadde en bok i hendene. Jeg opplevde lesegleden veldig tidlig og kunne ikke forestille meg et liv uten bøker, så det var et naturlig valg å studere språk og litteratur. I studietiden trodde jeg ikke at jeg en dag kunne bli oversetter, men jeg ville prøve meg i denne jobben da jeg fikk første tilbud som var å oversette Erlend Loes roman Doppler. Selv om oversetterhverdagen viste seg å være mye mer komplisert enn jeg hadde forestilt meg, ble jeg hektet og nå kan jeg ikke forestille meg en mer interessant jobb.

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?

Justės arbeidsplass
Justės arbeidsplass
Nå oversetter jeg Karl Ove Knausgårds Min kamp 4. Selv om det er en lang og krevende prosess, føler jeg glede hver gang jeg begynner å jobbe med en ny bok av ham. Det er som å møte en god venn jeg ikke har sett på flere måneder og som jeg har begynt å savne.

Hvordan griper du an en oversettelse – går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?
Det fungerer best når jeg oversetter uten å lese boka ferdig først. Spenningen ved å ikke vite hva som skjer videre er en stor motivasjon, siden jeg er flink til å prokrastinere. Men etter at jeg har oversatt hele boka, leser jeg den et par ganger til for å korrigere der det kanskje trengs når jeg har fått hele bildet av romanen.

Du er tett på det norske språket siden du både jobber som oversetter og norsklærer. Gir denne kombinasjonen noen spesielle fordeler eller kanskje utfordringer?
Å være oversetter er jo ganske ensomt, siden jeg sitter foran teksten i timevis og hele handlingen kun foregår i hodet mitt. Det er en flott forandring å kunne møte mennesker og dele de kunnskapene jeg har med dem. Jeg har lagt merke til at det er lettere for andre å lære språket, når de får en smak av den norske kulturen og levemåten – det gir både inspirasjon og motivasjon. Derfor bruker jeg ofte norske litterære tekster i norsktimene.

Din oversetterkollega Egle Isganaityte sendte stafettpinnen videre til deg, og hun vil gjerne vite:
«– Justė, kan du fortelle litt om jobben med å oversette Karl Ove Knausgård, både gleder og eventuelle frustrasjoner? Hvor mange av Min kamp-bøkene har du allerede oversatt, og hva er planen videre?»

Nå jobber jeg med den fjerde boka, og planen er å oversette alle seks. Det var en del tvil i begynnelsen om disse bøkene ville finne veien til den litauiske leserens hjerte, men nå ser det ut til at interessen øker med hver ny bok.
For meg er oversettelsen av Min kamp både en spennende og krevende oppgave. Den første boka var selvfølgelig den vanskeligste fordi jeg ikke hadde oversatt noe liknende før. De lange setningene, særlig preget av filosofiske tanker, stappfulle av følelser, anelser, sammenligninger, var en fryktelig utfordring. Jeg var ikke sikker på om jeg kunne klare det. Nå er jeg blitt vant til stilen, prosessen er blitt lettere og jeg har et slags Knausgård-savn i de få månedene jeg ikke oversetter Min kamp.

Omslagene til Knausgårds Min kamp 1 - 3, i Justes oversettelse.
Knausgårds «Min kamp 1 – 3», i Justes oversettelse.
Omslaget til romanen "Fuglane" av Tarjei Vesaas
"Fuglane" av Tarjei Vesaas

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
den spesiell for deg?
Det er Fuglane av Tarjei Vesaas, fordi det var den første norske romanen jeg leste (på den tiden var jeg tenåring og leste den litauiske oversettelsen, men senere fikk jeg lese boken på norsk). Det var en magisk opplevelse av melankoli, ensomhet, menneskelig sårbarhet og nærvær i naturen. Det var mitt første møte med norsk litteratur og derfor ett av de sterkeste inntrykkene.

Har du et oversetterforbilde – i så fall hvem og hvorfor?
Mitt oversetterforbilde er Eglė Išganaitytė, og derfor var det en stor glede av å få stafettpinnen fra henne. Jeg er takknemlig for å kunne lære så mye av Eglė. Det viktigste av alt – at det ikke finnes ubetydelige detaljer, at alle svarene kan finnes dersom du leter lenge nok etter dem og at oversettere lærer hele livet, hver eneste dag. Det har jeg alltid i bakhodet når jeg jobber med teksten. Hjertelig takk, Egle, for at jeg fikk lære av den beste!

Finnes det et litauisk ord/uttrykk du synes mangler på norsk? Eller et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på litauisk?
Jeg er særlig glad i de små språklige forskjellene som hjelper til å gjøre en bedre kjent med kulturen. Et fint litauisk ord som jeg mangler i andre språk er “lauktuvės”. Det er en liten gave som du har med til dine nære som venter på deg hjemme, selv om du bare har vært et par timer på tur til markedet i nærmeste by. Det ligner litt på suvenir, men behøver ikke være noe spesielt. Det viktigste er tanken på noen som tenker på deg og venter på deg. Jeg synes det er veldig koselig.

Wirkola, bjørn photo paul andreas røstad dex pr 000170 dextra photo norsk teknisk museum image no. dex pr 000170 sparebankstiftelsen via digitaltmuseum.no
Bjørn Wirkola. Foto Paul Andreas Røstad, DEXTRA Photo/Norsk Teknisk Museum. © Wikimedia Commons

Det norskeste av alle norske uttrykk for meg er “Å hoppe etter Wirkola”. Jeg kan ikke finne noe tilsvarende på andre språk, og det er et godt eksempel på hvor stor plass ski har i den norske bevisstheten. En annen favoritt er “tøffelhelt”. Selv om vi har et tilsvarende uttrykk på litauisk, er det mentale bildet utrolig morsomt på norsk.

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg sender stafettpinnen videre til min belgiske kollega Michiel Vanhee, og her er mitt spørsmål: «- Michiel, du har nevnt at du har erfaring med å jobbe sammen med en annen oversetter. Det er ikke så vanlig, så jeg lurer på hva du ser som fordeler eller utfordringer i en sånn prosess?»

Les mer

Les mer om Justė på Books from Norway.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her