Månedens oversetter i desember – Dilek Carelius

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg har jobbet lenge i forlagsbransjen som redaktør. En av mine oversetter-venner, som jeg kjenner gjennom jobben, oppmuntret meg til begynne å oversette fra engelsk til tyrkisk. Etter at jeg startet mitt eget forlag tenkte jeg at jeg selv kunne oversette bøker fra norsk.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Jeg er ansatt i Oslo kommune som lærer i grunnskolen. Jeg jobber også som skuespiller. Mitt siste skuespillereventyr er på NRK hvor jeg spiller moren til Selda Ekiz i Norsk-ish.

Din greske kollega Krystalli Glyniadakis sendte stafettpinnen videre til deg. Hennes spørsmål til deg er:
«Hei Dilek! Blir kraftfulle kvinnefortellinger – fortellinger som trosser de tradisjonelle forventningene til middelhavsområdets familiebakgrunn – godt mottatt av tyrkiske lesere? Og tror du kvinnene i fødelandet ditt kan bli inspirert av dem?»
Kvinnene i mitt land elsker å lese kvinnefortellinger. Jeg har oversatt Arv og miljø av Vigdis Hjorth og boka fikk veldig gode anmeldelser og selger også veldig bra. Å skrive om tabubelagte temaer er ganske utfordrende i Tyrkia, men samtidig finnes det et stort behov for at kvinner forteller om sine opplevelser. Tyrkiske kvinner ønsker på samme måte som Bergljot å bli hørt, trodd på og føle at de ikke er alene.

Arv og miljø handler ikke bare om oppgjør mellom offer og overgriper, den handler mer om de som tillater at overgrep finner sted og de som nekter å høre eller tro på historien til offeret. Bergljot prøver ikke bare å overtale de som ikke er enig med henne, men også å få de som er enige med henne til å forstå at de ikke er alene. Alt dette treffer godt de problemene tyrkiske kvinner opplever i dag.

Vigdis Hjorth kritiserer gjennom hovedkarakterene sine det å være passiv når en konfronteres med en forbrytelse og om å bevisst velge dette. Hva betyr det å være et godt menneske? Hjorth diskuterer dette gjennom Astrid sin skikkelse; hun er en person som er “forhekset av sitt eget godhetsspråk gjennom så mange år at hun trodde hun var god.’’ Under den falske holdningen av å vise takknemlighet og respekt for familien prøver hun å lappe hullene i uferdigheten. Arv og miljø har en politisk diskurs også: Forbrytelsen finner måter å forgifte samfunnet på og etablerer et system basert på fornektelse. Tyrkiske kvinner er ganske sterke og aktive, og akkurat i disse vanskelige tider i Tyrkia er kvinnene det største håpet for en lysere fremtid i landet.

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Jeg oversetter Linn Ullmanns De urolige og Maria Parrs Tonje Glimmerdal. Pappaen min døde for tre år siden og disse siste bøkene jeg har oversatt begynner tilfeldigvis med nesten samme setning: “Pappa er død” (Doppler, Arv og miljø og De urolige). Universet vil at jeg skal bearbeide pappas bortgang gjennom oversettelser.

Hva er det beste med å være oversetter?
Jeg kan oversette hvor som helst, hjemme, i bobilen min og overalt ellers i verden. Jeg vedlikeholder språkferdighetene mine. Jeg holder kontakt med forlagsbransjen i Tyrkia gjennom oversettelser, det er noe jeg har et sterkt ønske om. Jeg bor i Norge og jeg bruker ikke morsmålet mitt til hverdags bortsett fra i forbindelse med oversettelsesprosjekter.

Å bruke morsmålet mitt gjør at jeg savner Tyrkia mindre. Å bruke norsken min gjør at jeg føler meg som en nyttig del av det norske samfunnet.
I tillegg til de emosjonelle opplevelsene gir det å oversette også intellektuelle opplevelser. Jeg lærer meg mange interessante ting inkludert «fun facts» som jeg ellers ikke ville ha lært. For eksempel fikk jeg lære av Linn Ullmann at ni av verdens største fosser ligger i Norge, av Simon Stranger at menneskehetens alle første hjem var Blombos-hulen i Sør-Afrika og av Anne Sverdrup-Thygeson, at om du kapper hodet av en bananflue, kan den leve omtrent som normalt i flere dager. Den kan fly, gå og pare seg.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Det finnes faktisk to bøker som står mitt hjerte nær. Doppler og Naiv.Super. Naiv.Super var den første boka av Erlend Loe som ble oversatt til tyrkisk. Jeg er ganske stolt av å si at jeg som forlegger og oversetter gjorde det mulig. Jeg hadde så stor tro på boka. Jeg veddet på at den kom til å bli en bestselger og redde meg økonomisk som forlegger i Tyrkia. Jeg eide et bittelite forlag med veldig begrensede midler til å markedsføre boka. Så bestselgerdrømmen ble knust. Men ikke min tro på Erlend Loe.
Etter at jeg la ned forlaget mitt, foreslo jeg Doppler til et annet forlag. Jeg koste meg hvert eneste minutt jeg holdt på med å oversette Doppler. Det er en oversetters drøm å oversette en bok av en forfatter som du liker veldig godt og som treffer publikum i det oversatte språket. Doppler ble en bestselger. Jeg fikk veldig gode tilbakemeldinger på min oversettelse.

Jeg må også nevne her et prosjekt som oppmuntret meg veldig til å fortsette som oversetter. Mens jeg holdt på å oversette Doppler, inviterte NORLA tyrkiske oversettere til en workshop i Istanbul. Å treffe mine kollegaer i sitt riktige element gjorde et stort inntrykk på meg. De fantastiske diskusjonene rundt oversettelsesprosessen ga meg entusiasmen tilbake for å fokusere mer på oversettelse. Hvis du ser biografien min ser du at jeg nå har oversatt flere bøker enn jeg gjorde før NORLAs arrangement i Istanbul. Slike arrangementer virker. Jeg anbefaler på det varmeste at NORLA fortsetter med slike arrangementer.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Hvor oversetter du, omtrent hvor mange timer og når på døgnet?
Den vanlige arbeidsdagen min er slitsom. Jeg har en fast jobb. Jeg underviser barn (bråkete barn) i et ustrukturert fag (kunst og håndverk). Så noen dager kommer jeg hjem som et vrak. Da har jeg ikke energi til å oversette. Jeg, som er et nokturnt dyr, oversetter om kvelden, i helgene og i feriene. Jeg gleder meg til å bli pensjonist så jeg kan oversette i bobilen min parkert på toppen av et fjell i Lofoten.

Har du en hemmelig «superpower», altså noe du kan som ikke så mange vet om?
Ja, jeg har en «superpower»: Jeg broderer og strikker. Jeg broderte Oslobunad til datteren min som konfirmasjonsgave.

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til Deniz Canefe. Hun er den som har oversatt flest bøker fra norsk til tyrkisk. Og bøkene hun har oversatt dekker et stort spekter av forfattere og sjangre. Hun er en stor inspirasjon og støtte for meg som oversetter.
Mitt spørsmål er:
«Hei Deniz, jeg vet at du er lege. Og at det var en periode i ditt liv da du bestemte deg for å velge mellom det å være lege og det å være oversetter, der du valgte å fortsette kun som oversetter.
Hva var det som gjorde at du valgte å fortsette kun som oversetter i denne perioden?»

Les mer

Les mer om Dilek på Books from Norway.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her