Nyheter fra NORLA

Krystalli Glyniadakis - Månedens oversetter i november

Krystalli 12186080 10153099319246689 390126715 o
Krystalli Glyniadakis

Månedens oversetter i november er den greske Krystalli Glyniadakis. Hun er en prisvinnende dikter med svakhet for norsk natur, open-water svømming (i havet, innsjøer eller elver), laks, varme klær (som dere får høre mer om) og osmansk historie.
Hun jobber som redaktør i et forlag i Athen og ble forelsket i norsk for omtrent 23 år siden, da hennes norske kjæreste snakket i telefonen med folk hjemme. Nå kan hun nesten gjøre det selv også.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg lette etter en jobb som bokhandler på et forlag, men ingen var tilgjengelig. Men forleggeren så på CV-en min at jeg snakket norsk; han hadde lett etter en oversetter som kunne arbeide med Gunnar Staalesens bøker direkte fra norsk, i stedet for den franske oversettelsen (noe som var vanlig da). For å gjøre en lang historie kort, jeg besto “testen” (prøveoversettelsen) og fikk min første norsk oversettelse publisert. Det var Staalesens I mørket er alle ulver grå.

Translations

Din serbiske kollega Radoš Kosović sendte stafettpinnen videre til deg. Hans spørsmål til deg er:
«Man hører ofte at en må være i stand til å skrive selv for å være en god litterær oversetter. Ikke alle oversettere er også forfattere, men du er det. Hvordan oppfatter du forbindelsen mellom oversettelse og forfatterskap, og hvordan opplever du de to prosessene i forhold til hverandre?»

Tusen takk for dette spørsmålet, Radoš! Det er virkelig meningsfylt, spesielt fordi vi ikke kjenner hverandre!
Jeg synes at jo mer jeg oversetter (og jo mer erfaring skaffer jeg meg), desto mer oppfatter jeg oversettelsen som et andre forfatterskap: Krystallis Hamsun, for eksempel, ville være helt annerledes enn andre oversetteres Hamsun. Kanskje er det åpenbart, men jeg føler dette veldig sterkt fordi jeg, som dikter, er veldig investert i det greske språket; mer enn jeg er investert i den originale norsken. på. Jeg syns at oversettelsene mine bør være like flytende på gresk som om de opprinnelig norske, slik at leserne kan fordøye språket, atmosfæren, ideene, følelsene nesten instinktivt, i stedet for at et kunstig grep blokkerer veien for direkte kommunikasjon med teksten. Betyr det at jeg noen ganger må ta meg friheter med den norske teksten? Ja, det gjør det. Men, som med mine egne dikt, vil jeg heller at den oversatte teksten faktisk berører noen, i stedet for å være streng og ekte overfor originalspråkets konvensjoner. Med andre ord, i dilemmaet mellom en vakker eller en lojal oversettelse, stemmer jeg på skjønnhet, alltid.

More translations

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Vigdis Hjorts Arv og miljø.

Velger du selv bøkene du ønsker å arbeide med? Og i så fall: hvordan gjør du det?
Av og til. For eksempel, er jeg den «vanlige» oversetteren av Jo Nesbøs bøker, så hver gang et nytt Harry Hole-eventyr kommer ut, vier jeg meg til det. Men jeg har selv, for eksempel, valgt bøker av Vigdis Hjorth og Roy Jacobsen: jeg leste dem, ble forelsket i dem og prøvde å få greske forlag til å kjøpe rettighetene og oversette dem. Noen ganger virker det, noen ganger ikke; jeg prøver fremdeles å få Gunnar Staalesens Bergenstrilogi (nå tetralogi) kjøpt og oversatt til gresk, men ingen suksess frem til nå.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Erlend Loes Naiv. Super. Det var en gave fra noen jeg elsket høyt og det var den første boka jeg klarte å lese selv på norsk. Jeg hadde noen mini-kriser med depresjon på det tidspunktet og tok tak i heltens legemiddel: jeg skrev lister for alt. Jeg følte meg ikke lykkeligere, men det dempet angsten min.

Du har oversatt ulike skjønnlitterære sjangre, sakprosa og også barnebøker. Finnes det en sjanger du kunne ønske å jobbe med i fremtiden?
Absolutt! Poesi. Jeg er, tross alt, dikter selv. Versemaker. Og jeg vil gjerne oversette Thomas Marco Blatts dikt til gresk, for eksempel. («Hei greske utgivere, noen som hører dette?») Det er så stemningsfullt, snakker om samtidens Norge og likevel er det så internasjonalt samtidig. Jeg tror det kan oversettes veldig godt til både gresk og engelsk.

Hva skiller en god oversettelse fra en fremragende?
Tid. Satsning. Mot. Språklig rytme.

Finnes det et gresk ord/uttrykk du synes mangler på norsk? Eller et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på gresk?
Herregud, ja! «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». Det er ingen i Hellas som forstår dette! Kanskje dere tror at vi går i flip-flops året rundt (og jeg forstår at dere nok kunne gjort det i +11 grader), men når det blir kaldt i Hellas, blir det kaldt. Og bygningene er ikke laget for den slags kulde. Og vi gidder ikke å endre innholdet i garderobeskapene våre. Med andre ord, noe norsk sunn fornuft ville passe oss bra.

Har du en favorittmatrett fra ditt hjemland – og en fra Norge?
Jeg har mitt eget ordtak om det: once you go laks, you never go backs. :-D

Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?

Screenshot 2021 10 14 at 17 04 25 εκδόσεις μεταιχμιο ( metaixmiobooks) • instagram photos and videos
Du burde ha spurt meg om hvorvidt noen av oversettelsene mine har hjulpet de greske leserne å bli nysgjerrige på Norge :) Svaret er ja! Jo Nesbøs bøker har fått mange til å reise til Oslo, selvfølgelig; men enda viktigere er det at mange lesere jeg har snakket med, begynte å bli begeistret for det stille men aktive, spenstige og selvforsynte livet til de fleste nordmenn. Noe som betyr at en viss «kulturell» sannhet faktisk er overført på tvers av landegrensene.

And yet more translations

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne nominere Dilek Carelius, som oversetter fra norsk til tyrkisk. Jeg kjenner henne ikke personlig, men siden har jeg bodd i Tyrkia selv, og siden jeg ser at hun har oversatt Vigdis Hjorths Arv og miljø (som jeg jobber med for øyeblikket), vil jeg gjerne spørre henne om følgende:
«Hei Dilek! Blir kraftfulle kvinnefortellinger – fortellinger som trosser de tradisjonelle forventningene til middelhavsområdets familiebakgrunn – godt mottatt av tyrkiske lesere? Og tror du kvinnene i fødelandet ditt kan bli inspirert av dem?»

Les mer

Les mer om Krystalli i Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her

På Books from Norway finner du informasjon på engelsk om norske bøker i alle sjangre. Informasjonen utarbeides av rettighetshavere og NORLA.

booksfromnorway.com

Norge var gjesteland ved Bokmessen i Frankfurt

I 2019 var Norge gjesteland på Bokmessen i Frankfurt. Prosjektnettsiden er Norway2019.com. Besøk gjerne denne siden for mer informasjon.

Frankfurt 2019