Nyheter fra NORLA

Månedens oversetter i desember – Sara Culeddu

Sara culeddu
Sara Culeddu

Månedens oversetter i desember er Sara Culeddu, som oversetter fra norsk og svensk til italiensk. Hun har studert norsk språk og litteratur i Firenze og bodd noen år i Oslo etter universitetet; nå er hun førsteamanuensis i skandinavistikk ved Universitet Ca’ Foscari i Venezia og oversetter. Hun samarbeider med mange italienske forlag og har oversatt blant annet Knut Hamsun, Hanne Ørstavik, Erika Fatland, Line Baugstø, Monica Kristensen, Erling Kagge og Halldis Moren Vesaas.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg har drømt om å bli oversetter siden jeg var tenåring: jeg elsket å «leke» med språket og oppdage hvordan forskjellige ord og forskjellige fine italienske setninger hørtes ut på andre språk. Jeg kunne bare fransk og italiensk på den tiden. I løpet av mine universitetetsår ble jeg forelsket i norsk språk og litteratur og etter det har jag alltid prøvd å oversette fortellinger og dikt for meg selv til jeg endelig i 2008 fikk min første sjanse til å samarbeide med et forlag: jeg har aldri stoppet siden! Den første norske tittelen jeg oversatte var boken av Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Samnøy som heter Møt din skytsengel. Det var kjempegøy!
Etter det har jeg oversatt mange bøker både fra norsk og fra svensk: mesteparten har jeg oversatt alene, men noen av dem har jeg oversatt i samarbeid med andre oversettere og det har vært et superinteressant eventyr som har gjort arbeidet rikere og sterkere på mange nivåer.

Kollasj saras oversettelser
Tre av Saras oversettelser

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Ja, jeg er førsteamanuensis ved Universitet Ca’Foscari i Venezia og det innebær at jeg både underviser (mine kurs er om skandinavisk litteratur, svensk språk, oversettelsesteori og praksis) og arbeider med litteraturforskning så mye jeg kan (jeg er spesielt interessert i ekokritiske studier og nordisk samtidslitteratur). Så, det er lite tid igjen for å oversette, men oversettelsen er virkelig ikke noe jeg er villig til å la være. Den er min store kjærlighet.
Det er også derfor jeg inkluderer oversettelse i mine kurs så mye jeg kan: ikke bare diskuterer vi oversettelsesteori og resepsjonsteori i klassen, men vi har oversettelsesseminarer hvor vi arbeider aktivt med forskjellige nordiske tekster og vi oversetter både individuelt og i gruppe, i samarbeid. Slike seminarer er blant mine mest spennende erfaringer med undervisning, der man øver både demokrati (alle forslag er gyldige) og kompromiss (vi må velge bare én), utover språk- og oversettekompetanse.

Din kollega Andrea Romanzi sendte stafettpinnen videre til deg. Han skriver:

«Ciao Sara, du har nylig oversatt Hamsuns Markens grøde til italiensk og jeg lurer på hvordan man takler oversettelse av slike store verk som allerede har blitt oversatt flere ganger. Leste du gjennom tidligere oversettelser (på italiensk, men også på andre språk), eller jobbet du med teksten som om den aldri var blitt oversatt før?»

Hamsun germogli della terra il libraio
Knut Hamsuns "Markens grøde" i Saras oversettelse

Hei Andrea! Takk for sist og takk for at du spør om Markens grøde … den mest intense og eventyrlige av alle mine oversettelser! Jeg starter med å si at jeg brukte all hjelp jeg kunne få, både fra konsulenter og kolleger, andre Hamsun-oversettere, historikere, lesere … og ja, jeg fikk hjelp også av tidligere oversettelser. Jeg har lest den eneste italienske oversettelsen som fantes fra før (en redusert versjon oversatt fra en fransk versjon på 40-tallet) og Growth of the Soil, oversatt til engelsk av Sverre Lyngstad. Denne romanen har så mange historiske, politiske, og ideologiske implikasjoner at jeg syntes det var feil å jobbe med teksten som om den var «ny»: jeg ville være bevisst på alle stratifiseringer Markens grøde tok med seg, og som Hamsun-forsker har det vært veldig interessant å lese seg igjennom bokens oversettelseshistorie. Men til slutt ble det bare meg og teksten, og da var målet å finne en stemme som kunne fungere bra, og som forhåpentligvis kunne gi leseren den samme gleden som jeg selv hadde følt ved å lese romanen. Jeg tror det hjalp at jeg elsket boken, men det var også mange vanskeligheter: ikke bare språklige, men også ideologiske. Ikke lett for meg som kvinne og som forsker i samisk kultur å oversette Hamsuns rasistiske og anti-feministiske meninger!
.
Finnes det et italiensk ord/uttrykk du synes mangler på norsk? Eller et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på italiensk?
Siden første gangen jeg lærte meg det norske uttrykket «å grue seg til noe» lurte jeg på om hvordan var det mulig at vi ikke hadde noe liknende på italiensk. Det er så direkte og funksjonelt, det finnes så mange følelser i ett og samme verb … jeg er nesten nødt til å si det på norsk når det skjer at jeg gruer meg til noe, og det skjer ganske ofte, må jeg innrømme!
.
Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg i samarbeid med Maria Valeria D’Avino og vi oversetter en av mine (og våre) norske yndlingsforfattere: Johan Harstad! Jeg sier ikke noe mer, bare at det er et … kjempestort prosjekt.
.
Img 5929
Sara Culeddu
Hva er det beste med å være oversetter?
Det er spesielt tre aspekter jeg liker ved å være litteraturoversetter. Det første, som er mer praktisk, er at det er en relativt selvstyrt jobb og det betyr at man ikke har faste arbeidstider og derfor har muligheten til å respektere ens egne behov og inspirasjon mye mer enn ved andre typer jobber (ja, vi vet alle at det også kan være en ulempe når man ikke er særlig flink med planlegging og disiplin, men uansett, jeg ville ikke ha byttet det med en 8-timers jobb); og at det er selvstyrt betyr også at man kan arbeide hvor man vil – jeg liker vanligvis godt å bevege meg mye og reise rundt.
Det andre aspektet er at oversettelse er et kreativt arbeide som tillater en å balansere seg mellom instinkt og håndverk: frihet, lek og selvuttrykk på den ene siden, det evige forfinelse og forbedring på den andre.
Tredje og siste aspekt: jeg syns at oversettelse er den kunsten som mest av alle tvinger en til å utvikle empati. Det er supervanskelig å bli til eller å nærme seg så mye som mulig en annen (=forfatteren) hvis man ikke lærer seg å lytte, forstå, og føle som den andre. Vi trenger flere empatiske mennesker, flere oversettere!
.
Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Ja, det har jeg! Jeg har faktisk flere når jeg tenker på det … men den boken som står mitt hjerte nærest er Båten i kvelden av Tarjei Vesaas. Han er den forfattere som åpnet døren til norsk litteratur for meg da jeg leste Fuglane i 1999 som student og Båten i kvelden er den boken hvor alle Vesaas’ store temaer, figurer, og visjoner konsentreres på en måte, med et språk som er både poetisk, konkret og sanselig. Jeg har en drøm om å oversette Båten i kvelden til italiensk en dag og jeg regner med at min kjære venn Guri Vesaas vil hjelpe meg med all sin kunnskap om både språk, litteratur og oversettelse.
.
Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg ønsker å sende stafettpinnen videre til min venn og kollega Roxana Dreve som oversetter fra norsk og svensk til rumensk. Jeg ble kjent med henne i 2018 på et seminar for … svensklærere! Det var morsomt at vi var de to eneste norsktalende på et svensk seminar i Sverige: vi snakket svensk med norsk aksent og vi snakket norsk i hemmelighet, hehe! Det var også fint at vi delte de samme vanskelighetene ved å gå over fra norsk til svensk og tilbake, og det at hun var mye flinkere enn meg var bare oppmuntrende! Vi snakket også om vårt arbeid som oversettere og jeg ble veldig imponert over at hun jobbet med Knausgårds Min kamp.
Jeg vil spørre Roxana om hvordan det var å «låne ut» stemmen sin både til Knausgård og til eks-kona Linda Boström, om hun følte seg involvert i en slags trekant 😀 og også om hun har hatt kontakt med forfatterne i løpet av oversettelsesarbeidet.

Les mer

Les mer om Sara på Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her

På Books from Norway finner du informasjon på engelsk om norske bøker i alle sjangre. Informasjonen utarbeides av rettighetshavere og NORLA.

booksfromnorway.com

Norge var gjesteland ved Bokmessen i Frankfurt

I 2019 var Norge gjesteland på Bokmessen i Frankfurt. Prosjektnettsiden er Norway2019.com. Besøk gjerne denne siden for mer informasjon.

Frankfurt 2019