Månedens oversetter i november – Andrea Romanzi
Månedens oversetter i november er Andrea Romanzi, som oversetter fra norsk og engelsk til italiensk. Han begynte å oversette skjønnlitteratur i 2018, og har oversatt romaner av norske Gert Nygårdshaug, Ruth Lillegraven, Ingebjørg Berg Holm og Victoria Kielland, og ble tildelt pris som årets vordende oversetter i 2019. Andrea har bodd i flere år i Bergen der han var student ved UiB, og så flyttet han til England for å ta PhD i oversettelsesstudier og publishing history. I tillegg til å oversette, underviser Andrea i skandinaviske språk og litteratur ved universitetet i Roma, Sapienza, og Statale i Milano. Sammen med venner fra doktorgradsstudiene driver han et flerspråklig tidsskrift viet kreativ skriving, oversettelse og kunst som heter LONGITŪDINĒS.
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Hvis jeg skal tenke på hvordan og hvorfor jeg endte opp som oversetter av norsk litteratur så tenker jeg på en rekke mennesker som har støttet, inspirert og oppmuntret meg til å jobbe med litteratur, og som er nå noen av mine nærmeste venner.
Jeg har alltid hatt et ønske om å oversette skjønnlitteratur, helt siden jeg begynte på universitetet Sapienza i Roma, da jeg studerte engelsk, japansk og norsk. På Sapienza hadde jeg en fantastisk norsklektor, Turid Mangerud, som fostret min interessere for norsk kultur og litteratur, og der fikk jeg lese flere norske forfattere, blant annet Hamsun, Loe, Ørstavik og Harstad. Etter det ble Norge og norsk en stor del av mitt liv. I 2011 var jeg på sommerkurs i Bergen, og i 2013 flyttet jeg til Bergen der jeg studerte ved UiB og skrev master i italiensk med fokus på norsk-italiensk oversettelse (jeg oversatte og kommenterte Rolf Jacobsens diktsamling Nattåpent) og så en master i litteraturvitenskap med fokus på absurdteater i verkene til Jon Fosse, Samuel Beckett og Luigi Pirandello.
Mens jeg var student i Bergen lånte jeg masse bøker på universitetsbiblioteket (God save the libraries!) og tok kontakt med noen forlag i Italia for å pitche norske bøker, uten å lykkes noe særlig. I 2018 var forlaget SEM på jakt etter noen som kunne oversette et par romaner av Gert Nygårdshaug til italiensk og Bruno Berni – som er forsker og oversetter fra (hovedsakelig) dansk, og som hadde vært min medveileder mens jeg skrev masteren – anbefalte meg. Sånn begynte min oversetterreise!
Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Jeg har nylig fullført en PhD som jeg tok i Storbritannia der jeg skrev om den viktige italienske oversetteren Fernanda Pivano som ikke fikk den anerkjennelsen som hun fortjente for å ha oversatt og popularisert Beat-generasjonen i Italia. Mot all formodning, hun var jo en dame som oversatte en gjeng med rebelske forfattere i et post-fascistisk og katolsk Italia i 50-tallet (det skal ikke være lett!). Jeg er veldig glad i å drive med forskning innenfor publishing history og translation studies og jeg liker å lese om oversettere og lære om hvor viktige de kan være for kulturutveksling, og jeg har lyst til å jobbe videre med disse temaene.
Akkurat nå underviser jeg i skandinaviske studier ved Universitetet Sapienza i Roma og Universitetet Statale i Milano, der jeg underviser i lingvistikk, litteratur og oversettelse til kjempeflinke studenter som jeg liker å tenke kommer til å bli den neste generasjonen oversettere fra skandinaviske språk til italiensk.
Jeg er også veldig aktiv når det gjelder tidsskrift. Noen kollegaer fra doktorgraden har i samarbeid etablert LONGITŪDINĒS, the multilingual magazine for creative writing, literary translation and the arts, et prosjekt som ønsker å fostre internasjonalt samarbeid og nettverksbygging mellom forfattere, oversettere og billedkunstnere.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Hvor oversetter du, omtrent hvor mange timer og når på døgnet?
Jeg må innrømme at arbeidsdagene mine kan være veldig rotete der jeg er dårlig med rutiner. Jeg er stor fan av å jobbe på kafé der jeg kan bestille en god kopp kaffe (jeg er veldig glad i filterkaffe til tross for hva passet mitt skulle tilsi…) og der støyen hjelper meg å fokusere. Samtidig jobber jeg mye om natta; det er noe beroligende ved det, ved å sitte ved kjøkkenbordet og tappe på tastaturet mens byen sover. Antall timer jeg bruker på å oversette hver dag varierer mye, også med tanke på hvilke andre ting som må gjøres, men antallet stiger dramatisk når fristen er nær!
Din kollega Marta Roķe sendte stafettpinnen videre til deg. Hun skriver:
Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Andrea Romanzi som oversetter til italiensk. Jeg ble først kjent med ham på en midtsommerfeiring i Latvia for flere år siden. Det var flere nye mennesker der og for å bli bedre kjent med hverandre, hadde vi det gøy med å prøve å gjette fritidsinteressene til hverandre. Det tok lang tid og mange spørsmål før vi kom fram til at Andrea drev med karate. Andrea har også vært litterær konsulent for forlaget vårt.
«Hei Andrea. Jeg lurer på hva det er i den norske litteraturen som tiltrekker italienere generelt og deg personlig?
Er det noen spesielle utfordringer når man oversetter fra norsk til italiensk?»
Hei Marta! Og takk for stafettpinnen!
Jeg ble kjent med Marta under én av mine mange reiser til Riga der jeg pleier å besøke min venn Snorre Karkkonen Svensson, som også er oversetter til norsk (fra latvisk og litauisk), og som er et av mine forbilder som oversetter. Jeg bodde også i Riga i en kort periode, der jeg jobbet med språkundervisning og arbeidet i forlaget sammen med Marta og Snorre.
Jeg synes at italienere generelt sett er fascinert av Norge fordi det er så annerledes enn Italia. Samfunnet, naturen, klimaet, det er mange ting som italienere lurer på og ønsker å lære mer om når det gjelder Norge og landets kultur. Noe som er utfordrende når man oversetter fra norsk til italiensk (men sikkert til andre språk òg) er det å takle dialekter og forskjellige sosiolekter. Det tar alltid litt tid og mye tenkning før man finne en strategi som fungerer bra!
Du har oversatt en del spenningsromaner. Er det andre sjangre du ser frem til å prøve deg på?
Ja, jeg vil gjerne jobbe med dikt – som jeg synes er spennende! Men jeg har også lyst til å jobbe med andre sjangre som kanskje eksperimenterer litt med språket. Jeg har nylig levert min oversettelse av Victoria Kiellands Mine menn (som kommer ut på Sellerio Editore). Arbeidet var veldig utfordrende, men samtidig svært givende og morsomt.
Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Som nevnt tidligere, har jeg nettopp levert min oversettelse av Victoria Kiellands Mine menn, så jeg oversetter ikke akkurat nå. Men jeg har nylig lest debutromanen til Louise Jacobs, Via Florentin (Flamme Forlag) som jeg synes var veldig fascinerende. Jeg ville blitt glad om jeg fikk muligheten til å jobbe med den.
Hva er ditt norske favorittord og/eller evt. «skrekkord»?
Jeg synes alle ord er fine av en eller annen grunn – og kan ikke tenkte på noe skrekkord. Men jeg kan fortelle dere at ofte, når jeg snakker norsk med venner eller bekjente, tar jeg feil og skaper tilfeldigvis nye ord. En gang burde jeg sagt «skrytepave» men istedenfor sa jeg «skrytegryte». Og jeg synes at det er et meget fint ord og bruker det ganske ofte nå!
Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær?
I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Det er mange romaner som jeg, av en eller annen grunn, er sterkt knyttet til. Enten det er fordi jeg fikk dem anbefalt eller i gave fra en person, eller fordi jeg leste dem i et spesifikt øyeblikk av mitt liv. Men hvis jeg må velge bare én, da må det være Johan Harstads Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet som var den første romanen jeg leste på norsk fra perm til perm uten å måtte konstant slå opp i ordboka. Jeg kjenner fortsatt følelsen som jeg hadde der og da, da jeg følte at jeg endelig hadde blitt litt flink i et nytt språk.
Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Sara Culeddu, som også oversetter til italiensk. Sara og jeg oversatte noen dikt for en poesivandring arrangert av Det norsk-italienske studiesenteret i Tolfa i 2015 der gjestene var Marte Huke (oversatt av Sara) og Stig Holmås (oversatt av meg). Dessverre møttes Sara og jeg ikke under poesivandringen, men vi ble endelig kjent med hverandre for noen måneder siden da vi spiste en pizza i Roma sammen med en gjeng skandinavister.
«Ciao Sara, du har nylig oversatt Hamsuns Markens grøde til italiensk og jeg lurer på hvordan man takler oversettelse av slike store verk som allerede har blitt oversatt flere ganger. Leste du gjennom tidligere oversettelser (på italiensk, men også på andre språk), eller jobbet du med teksten som om den aldri var blitt oversatt før?»
Les mer
Les mer om Andrea på Books from Norway
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
