Månedens oversetter i juni og juli - Joanna Bernat

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg har jobbet med flere tekniske og medisinske tekster, men det som plager dette oversettelsesmarkedet er at alle oversettelser må være ferdig med en gang. Derfor har jeg alltid ønsket å bli en litterær oversetter, som har lengre frister og flere muligheter til å organisere egen arbeidstid.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Ja, jeg jobber deltid i Vigmostad og Bjørke forlagshus, med bokproduksjonen. Vi gjør alt mulig som har å gjøre med selve boka som produkt – trykkeriformidling, sats, filarkivering, budsjettering og koordinering.

Din kollega Natalia Ilishchuk sendte stafettpinnen videre til deg. Hun skriver:
«I løpet av første dagene av krigen fikk jeg en melding fra en norsk-polsk oversetter, Joanna Barbara Bernat. Hun skrev at hun hadde funnet meg på booksfromnorway og hun tilbød meg sin hjelp. Det rørte meg sterkt, og Polen generelt gjør så mye for den ukrainske befolkningen nå!
Jeg har lest om Joanna og ble interessert i hennes biografi. Derfor vil jeg gjerne sende stafettpinnen videre til henne og spørre når og hvordan hun fikk idéen om å etablere sitt eget forlag og hvor vanskelig det var. Hvordan velger du hvilke bøker forlaget skal publisere og spesielt hvilke norske bøker vil du oversette for ditt eget forlag? Og siden Norge ble gjesteland på bokmessen i Warszawa i år, hvilke eller hva slags norske bøker er mest populære i Polen etter din mening? P.s. Jeg liker navnet på forlaget ditt så godt!»

Det at jeg etablerte eget forlag hadde mye å gjøre med drømmen om å bli oversetter. Jeg har oversatt noen korte fortellinger, men siden det er så mange gode oversettere fra norsk i Polen, var det vanskelig å få en hel bok til å oversette. Jeg bestemte meg derfor for å bruke NORLAs støtteprogram for å lage prøveoversettelse av en bok – og jeg valgte tegneserien Ungdomsskolen. Men det var ingen forlag som var interessert. Det var da jeg besluttet å gi boka ut selv, siden jeg visste så mye om hele prosessen. Jeg har valgt å begynne med barnebøker (Lars Mæhles barnehagekrim) siden de var enklere å få distribuert.
Jeg velger bøker som passer tematisk til forlaget. Temaer jeg er interessert i er mobbing og marginaliserte grupper. Nå publiserer jeg først og fremst ungdomsbøker om LHBT-personer. Jeg har også begynt å kjøpe bøker fra andre land enn Norge.
Norske bøker i Polen har gått gjennom forskjellige faser. På 90-tallet var det først og fremst Margit Sandemo – og egentlig bare henne. Etter Millenium og andre svenske krim-bøker ble også norsk krim stadig mer populær i Polen og er fortsatt det. Men nå er det flere bøker som gis ut – fra krim til barnebøker, tegneserier og kanskje først og fremst moderne skjønnlitteratur, spesielt skrevet av unge kvinner.

Du har jobbet med ulike litterære sjangre; barne- og ungdomsbøker, graphic novels, skjønnlitteratur og sakprosa. Finnes det en sjanger du kunne ønske å jobbe mer med i fremtiden?
Jeg ønsker å se mer norsk ungdomslitteratur og flere norske tegneserier i Polen. Det som er spesielt med norske YA-bøker er at de er veldig ekte, at tenåringer oppfører seg og tenker akkurat slik folk gjør på den alderen. De er ikke infantilisert, men er ikke forventet å tenke som voksne.

Hvordan griper du an en oversettelse: går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?
Jeg foretrekker å lese boka før jeg tar oppdraget. Jeg må være sikker på at boka ikke fremmer verdier som jeg er sterkt uenig med – for eksempel homofobi eller såkalt alternativ medisin.

Norge var altså gjesteland på årets bokmesse i Warszawa og vi er overveldet over polakkenes interesse for norske forfattere. Har du en polsk favorittbok du synes norske lesere bør skynde seg å oppdage?
Det er to ting som skjedde som gav polsk litteratur en stor sjanse på det norske markedet – Nobelprisen til Olga Tokarczuk og The Witcher-serien på Netflix. Nordmenn skal nå få det beste vi har av sjangerlitteratur og det mest ambisiøse skjønnlitterære verk. Det som kanskje mangler er polsk litteratur for barn – og siden jeg har tvillinger som er tre år gamle nå, ville jeg spesielt nevne Pucio-serien, som er skrevet av en logoped og hjelper barna å utvikle språket. Her ville det selvfølgelig være snakk om fornorsking, ikke vanlig oversettelse.
Og tegneserier – det er så mange! Unka Odya, Anna Krztoń, Katarzyna Witerscheim, Aleksandra Herzyk og flere, flere andre!

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Det må være Mannen som elsket Yngve. Denne boka fikk meg til å se hvordan man egentlig skal skrive om tenåringer.

Hva er ditt norske favorittord og/eller evt. «skrekkord»?
Det jeg synes er vanskelig å oversette er egentlig norske banneord. Polske banneord føles alltid som mye sterkere enn de norske, og vi har et mye større utvalg.

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Nylig fikk jeg mulighet å delta i et prosjekt ved Universitetet i Stavanger, hvor jeg oversatt flere barnebøker til polsk i samarbeid med Katarzyna Tunkiel og oversettere til andre språk. Det var der jeg ble kjent med Nora Strikauskaitė som oversetter til litauisk. Jeg vil gjerne spørre henne om litauiske bøker – hvilke er allerede blitt oversatt til norsk og hvilke ville du anbefale til norske forlag?

Les mer

Les mer om Joanna på Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her