Nyheter fra NORLA

Reisebrev fra Moskva desember 2016

Permoskva1
Foto: Per Øystein Roland

Av Dina Roll-Hansen, seniorrådgiver i NORLA:

I det gigantiske «Kunstnerhuset» ved bredden av Moskva-floden foregår den årlige bokmessen Non/fiction, som til tross for navnet favner langt fra bare faglitteratur. Her disponerer barnebøkene en hel etasje, og også alle seriøse skjønnlitterære forlag er representert. Først og fremst er dette en viktig publikumsbegivenhet. Selv om billettene er dyre for en gjennomsnittsrusser, er køen for å komme inn uendelig lang. Så lang at det finnes en svartebørs. På vei mot inngangen blir vi stoppet av en fikser i pelslue som tilbyr billetter til blodpris så frostrøyken står ut av kjeften hans.
Heldigvis har vi utstillerpass og kan gå inn bakveien.

Vi børster et tykt støvlag av de stablede stolene. Vi triller to kasser med 60 kg bøker inn, snitter tapen opp med saks og setter bøkene på plass i hyllene. Det blir gradvis mer bebodd på de rundt sju kvadratmeterne med stand som skal være vårt hjem de neste dagene. For standen er bokmesselivets hjerte. I løpet av de fire dagene messen foregår skal vi avholde mange titalls møter– både spontane og planlagte.

Et forlag har en serie med byportretter skrevet med personlig touch. Finnes det noen slike bøker på norsk som kan oversettes? Vi tenker oss om. Hva med en bok om Roma? Eller en om Jerusalem kanskje? Vi lover å sende mer informasjon.
En annen forlegger kommer bortom, pirker med foten og stotrer sjenert frem sitt ærend. Han er så forferdelig interessert i norsk dragestil. Finnes det en norsk bok om dragestil som ville kunne oversettes? Det gjør det nok, men vi må undersøke.
En tredje forlegger er egentlig mest interessert i historiske romaner, aller helst noe fra vikingtiden. Vikinger selger i Russland. Men han kunne egentlig også godt tenke seg å utgi en biografi om Magnus Carlsen, sier han og gratulerer oss med seieren. For nattens sjakksjokk har man lagt merke til i sjakklandet Russland. Eller en bok om Bjørn Dæhli! Han kunne de også godt utgi en biografi om! Og krim. Med liten k. Krim vil alle ha.
Det rare er at ingen vil ha Knausgård. «Min kamp» er nå ute på 30 språk, men ikke på russisk. Enda russisk lenge har vært et av språkene det oversettes virkelig mye norsk litteratur til. En oversetter mener Knausgård ikke vil passe i Russland. Individet har ikke samme stilling i Russland som i Vesten. Knausgård blir for selvopptatt. Og det kan være hun har rett i det.


Speilsalen2
Speilsalen, Den Norske Ambassande i Moskva

Fra forgyllet stukkatur i taket henger lysekronene tungt og blir til uendelig mange i speilene på veggene. Stemmesurr og glass som klirrer. Sultne litterater kaster lange blikk på den overdådige buffeten midt i rommet, mens velfødde diplomater står med ryggen til delikatessene og konverserer dem. Det er mottakelse i den norske ambassaden i anledning bokmessen. I løpet av to hektiske timer knyttes kontakter og inngås avtaler om oversetteroppdrag, samarbeidsprosjekter, forfatterbesøk og utgivelser.
Oversetteren Nargis Shinkarenko, som i høst mottok NORLAs oversetterpris, blir gratulert spesielt av ambassadøren og får en gigantisk blomsterbukett.
En smilende dame i femtiårene kommer bort til meg. Konsentrert, stakkato og sakte, men med uklanderlig diksjon sier hun: «Do ar de andre nårske menneske jai snakke me noen gang.» Dette er presidenten for det nystartede norsk-kazakkiske vennskapsforbundet i Alma Alty. Hun har imponerende norskkunnskaper til bare å ha praktisert en gang tidligere – da med ambassadøren. Norsk har hun lært seg på Skype. De skal ha første arrangement om et par uker: Et foredrag om norske juletradisjoner for publikum i Alma Aty. Kulturutveksling i sovjetisk vennskap-mellom-folkene-stil.
Så er det tid for kunstnerisk innslag: Urfremføring av to tekster av Jon Fosse: «Fridom» og «Leve hemmeleg». Jon Fosse har fått en umiskjennelig russisk touch. De talende pausene er færre. Skuespillerne mer eksaltert og høyrøstet enn vanlig i norske oppsetninger. Fosse blir noe helt annet. Det skjer noe når litteratur flyttes fra et kulturelt rom til et annet. Oversettelse er spennende!


Hem   russisk
Mikal Hems "Kanskje jeg kan bli diktator" i russisk språkdrakt, oversatt av Evgenia Vorobyeva.

Neste dag er vi tilbake på standen. Vi har avstått halvparten av våre sju m2 stand til en spesialbokhandel for norske bøker. Salget går strålende. Det er konstant folk bortom «Nordic Books», der de utelukkende selger oversettelser fra norsk. Så svenskene har ikke stand på messen i år? Og ikke finnene? Eller danskene? Vel, da kjøper vi norsk isteden, sier kundene. Og Ivan fra Nordic Books smiler bredt bak disken.
Og selve salgshiten i år, hva er det? Barnebøkene. Vestly. Og Nesbø, så klart. Mer overraskende kanskje at Mikael Hem er blitt en hit med ”Kanskje jeg kan bli diktator?”. «Er Putin med?» spør kundene og smiler lurt.

-

Barnebøker er den delen av det russiske bokmarkedet som vokser mest. Det er stadig flere forlag som starter opp med barneboklister, og det dukker stadig opp nye barnebokforlag. Mange ser til Skandinavia etter eksperimentelle og lekne bøker om temaer russiske forfattere ikke tar opp.
Men også klassikere som Anne-Cath. Vestly kan representerer noe nytt og friskt i et marked som det russiske. Et russisk forlag er nå for eksempel i ferd med å utgi Anne-Cath. Vestlys samlede verker på russisk! Hele 29 titler av Vestly er allerede utkommet fra seriene om Ole Alexander Filibombombom, Aurora, Knerten, og Mormor og de åtte ungene.
Jeg snakker med en russisk psykolog som skal lage et kursopplegg for foreldre og lærere om nordisk barneoppdragelse med utgangspunkt i Vestlys bøker. Forholdet mellom barn og voksne er helt annerledes i Russland, sier hun. Man kjefter mye mer i Russland og gir barna mindre frihet. Det skader barnas selvfølelse, mener psykologen.
Og Thorbjørn Egner leses i Russland. På bokmessen holdes en liten konsert der en duo på gitar fremfører «Grønnsakspisevise», «Når en liten mus skal ut å gå» og «Bamsens fødselsdag» på russisk. Stemningen er høy!


Forfatteren Bår Stenvik er i Moskva for å skape blest om «Bløff» i russisk språkdrakt. Temaet burde fenge her i et samfunn der mye avgjøres gjennom forbindelser og posisjon. Den russiske tittelen er blitt til «Alle lyver vi» (“Vse my vrem”). I bokhandelen Respublika et steinkast fra Kreml har det samlet seg et lydhørt publikum for å høre Stenvik tegne og fortelle om løgnens vesen. Dette er unge mennesker. De lytter intenst. «Jeg har nok skrevet denne boken også for å gjøre folk bedre i stand til å skille mellom bløff og sannhet,» sier Stenvik.
Så er det spørsmål fra salen. Bår Stenvik må tenke seg om. Han legger en finger langs den skjeggete haka og ser opp i taket noen sekunder. Tolken, som også er oversetteren av boka, Anastasia Naumova, benytter den bittelille tenkepausen til å klappe seg på den struttende magen. Om under ti dager skal hun nedkomme med en liten datter.
Det spirer og gror i norsk-russisk kulturutveksling.

Bår og anastasia
Forfatter Bår Stenvik og oversetter Anastasia Naumova møter publikum. Foto: Dina Roll-Hansen

Les mer om det voksende russiske bokmarkedet (på engelsk) her.

Interessert i å lese flere reisebrev fra NORLA?
Nå har vi samlet alle sakene her.

På Books from Norway finner du informasjon på engelsk om norske bøker i alle sjangre. Informasjonen utarbeides av rettighetshavere og NORLA.

www.booksfromnorway.com