Siân Mackie – Månedens oversetter i november

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg hadde kanskje aldri blitt oversetter om jeg ikke likte heavy metal. Jeg reiste til Oslo i 2008 for å være med på en musikkfestival og ble svært betatt av byen og språket, så da jeg begynte på universitet noen få måneder senere grep jeg muligheten til å studere norsk—med den uhyre dyktige Kari Dickson som lærer—med begge hender.

I løpet av studietiden min ble jeg veldig glad i skandinavisk litteratur og i oversettelse, så mye at jeg ikke kunne forestille meg å jobbe med noe annet. Senere ble jeg introdusert til mange hjelpsomme organisasjoner som NORLA og British Centre of Literary Translation så vel som dyktige mennesker som Don Bartlett, som var min mentor og medoversetter av den første boken som jeg jobbet med, Barna som forsvant av Lars Joachim Grimstad. Norsk litteratur har så mye å tilby og jeg er heldig som kan hjelpe å dele den med alle!

Paul Russell Garrett, din oversetterkollega og nå medoversetter av Siri Pettersens Ravneringene-trilogi (som skal utgis neste år), sendte stafettpinnen videre til deg. Han vil gjerne vite:
- Siân, jeg vil gerne høre din mening om vanskelighederne ved at skrive på forskellige engelske ‘dialekter’. En amerikansk kollega har fortalt at han skriver ‘in the English he feels most comfortable in’. Hvilket engelsk vil du helst skrive på?
For et spørsmål! Jeg vet ikke hvor vanlig det er lenger at en person har lingvistiske trekk fra bare ett sted, så av den grunnen kan man hevde at det er vanskelig—om ikke umulig—å oversette til en bestemt dialekt i disse dager. Hvis jeg oversatte til engelsken som jeg snakker hjemme, så ville det være mer idiolekt enn dialekt, fordi selv om jeg kommer fra Edinburgh, har jeg familie og venner fra andre steder i Storbritannia og lengre borte som har påvirket måten at jeg snakker og uttrykker meg på.
Jeg har faktisk oversatt én bok med en skotte i—Elise og den brugte hunden av Bjarne Reuter—og i første utkast gjorde jeg forsøk med å bruke dialekt, men til slutt oppdaget jeg at ordstilling og rytme hjalp meg uttrykke opprinnelsen hans like godt som bestemte ord eller uttrykk. Så for å svare på spørsmålet: jeg er fornøyd med å oversette til en mer «standard» engelsk, selv om jeg er sikker på at dialektord og uttrykk likevel dukker opp av og til som jeg ikke vet er dialektord og uttrykk!

Hvordan griper du an en oversettelse – går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?
Jeg liker å lese boken før jeg begynner å oversette fordi man kan lett bli forvirret om man oppdager halvveis gjennom en bok at det hadde vært bedre å oversette noe på en helt annen måte et sted tidligere i boken for å varsle om noe som kommer senere! Som nevnte oversetter jeg for tiden Siri Pettersens Ravneringene-trilogi sammen med kollega Paul Russell Garrett, og hvis jeg ikke hadde lest alle tre bøker før vi begynte å oversette og vi bare oversatte oss inn i det ukjente, så tror jeg at jeg hadde vært altfor stresset. Når det er sagt kan jeg godt forstå at å oversette mens man leser bidrar til spenningen.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Det gjør meg vondt å velge bare én, men Arnhild Lauvengs bok I morgen var jeg alltid en løve har forfulgte meg i årevis. Hun er en viktig stemme for meg i en verden hvor mye fortsatt må til for å motvirke stigmatiseringen av mennesker med psykisk sykdom. Jeg ble så glad da det fantastiske Belarus Free Theatre satte opp et teaterstykke basert på boken i London i 2016. Bare ønsker at jeg kunne vært med på en eller annen måte!

Å oversette har også gjort meg glad i barnebøker på en måte at jeg ikke hadde forventet. Å jobbe med barnebøker er så tilfredsstillende—og herlig utfordrende! Jeg setter pris på at norske barnebøker ikke snakker nedlatende til unge lesere, og ikke er redde for å komme inn på «vanskelige» temaer. Jeg har lest så mange norske barnebøker som har fått meg både til å le og gråte, og som har gitt meg lyst til å finne ut mer om ulike temaer, og det er så spennende.

Har du en hemmelig «superpower», altså noe du kan som ikke så mange vet om?
Jeg er ganske flink til å huske ting, og jeg vet litt om ganske mye. Som superpower har det sine argumenter for og imot. Det skiller ikke mellom ting som er nyttige og ting som er unyttige, som betyr at jeg ofte må se gjennom flere lag med uvesentligheter i hjernen før jeg finner det som jeg faktisk leter etter. Men hvis du prøver å huske navnet på noen som vi bare snakket med i tretti sekunder en gang for ti år siden, så er det helt sannsynlig at jeg kan hjelpe! Det var unektelig nyttig da jeg lærte meg norsk og måtte huske genus til hvert substantiv og uregelrette verbformer og så videre.

Er det noen norsk bok som enda ikke er oversatt til engelsk, som du lengter etter å få oversette?
Som sci-fi- og fantasinørd var Ørjan Nordhus Karlssons trilogi om Marko Eldfell en spennende leseopplevelse. Det var kjempegøy å lage prøveoversettelser av de første to bøkene i serien og jeg håper virkelig at de finner et hjem hos et engelskspråklig forlag slik at jeg kan anbefale dem til flere folk! Verdenen som forfatteren har skapt er noe helt eget, handlingen er godt utviklet og bøkene er bare så gøy å lese.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Hvor oversetter du, omtrent hvor mange timer og når på døgnet?
Jeg står opp klokka åtte om morgenen og slår på datamaskinen. Jeg koker kaffe mens datamaskinen bestemmer seg for om den har lyst til å våkne. Så begynner jeg arbeidsdagen som oversetter med et oversettelsesbyrå. Klokka fem logger jeg ut og kikker ut av vinduet for å forsikre meg om at verdens undergang ikke har skjedd mens jeg var på jobb. Jeg tar meg en spasertur mens jeg hører på en podkast eller litt musikk, og så er det hjem for å krangle med datamaskinen igjen og drikke mer kaffe. Jeg jobber med litterære oppdrag i to eller tre timer til, og så er det til sengs for å forberede meg til å gjøre det hele om igjen neste dag. Høres kanskje litt monotont ut, men jeg liker meg godt! (Datamaskinen er ikke like begeistret.)

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gi stafetten videre til Maria Nikolova, som oversetter til bulgarsk. Vi traff hverandre på sommerskole i Bergen i 2009 og siden den gang har hun oversatt noen av norsk litteraturs største navn!
- Maria, er det en sjanger som du ikke ennå har oversatt fra og som du alltid har hatt lyst å prøve deg på? Hvis ja, hvilken og hvorfor?

Les mer

Se mer om Siân i Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her