Anastasia Naumova - Månedens oversetter i februar

Din japanske kollega Nobuyoshi Mori sendte stafettpinnen videre til deg, med følgende spørsmål:

«Kjære Anastasia, hilsen fra Japan. Vi møttes på Norlas Internasjonale Omsetjarkonferanse i 2014. Takk for sist. Hyggelige dager for oss alle, ikke sant? Så her kommer et spørsmål fra meg:
Hvordan kom du til å bli interessert i norsk litteratur? Hva slags vanskeligheter bryr du hjernen med når du oversetter fra norsk til russisk?».

Kjære Nobuyoshi, tusen takk for sist – og takk for alle de japanske sigarettene du delte med meg under Omsetjarkonferansen i 2014! Og her kommer svaret mitt til spørsmålene dine:

- Jeg ble interessert i norsk litteratur da jeg var omtrent 12 år gammel og leste et par norske krimromaner – de var veldig annerledes enn krimromanene jeg hadde lest før (og det hadde vært mange). Jeg fikk derfor veldig lyst til å “grave” litt dypere i den norske litteraturen for å finne ut om alt er like annerledes eller om det kun gjelder krimromaner.

- Merkelig nok, men den største utfordringen jeg opplever når jeg oversetter fra norsk til russisk, er ikke faste uttrykk eller ting som ikke kan oversettes direkte. For så vidt jeg nå skjønner, kan absolutt alt forklares og/eller beskrives. Min største utfordring er navn – både personnavn, stedsnavn og lignende. Altså – i Russland er det slik at om det finnes for eksempel et gatenavn, så går det ikke an å oversette det, man bør translitterere det. Og noen norske navn (stedsnavn, navn på for eksempel aviser, hoteller, utesteder eller hva det ellers kan være) translitterert til russisk ser ut som en besvergelsesformel man lett kan påkalle djevelen med. :-) Om jeg for eksempel må oversette “Gjertrud booket seg inn på hotell Utsikten ved Geirangerfjorden og kjøpte Dagens Næringsliv” – ja, da blir jeg om ikke frustrert så litt fortvilet.

Hva var det ved norsk krim du fant så annerledes?
Da jeg var barn leste jeg altså ganske mye krim og det som var annerledes med norske bøker var at handlingen – noe som ellers er det nesten viktigste i krimlitteratur – ikke var det viktigste i norsk krim. Det var alltid noe i tillegg; psykologiske problemer hovedpersonene måtte takle, historier fra personenes oppvekst, bakgrunnen for krimhandlingen, som trakk oppmerksomhet fra selve handlingen og på en måte kom dypere i bevisstheten etter at man hadde lest boka.

Hva ville du vært hvis du ikke var oversetter?
Da ville jeg så klart blitt sjømann, akkurat som faren min. Men er man født kvinne får man bare bli stuert på et skip og det ønsket jeg selvfølgelig ikke, for jeg hadde mest lyst til å bli los eller overstyrmann.

Du har oversatt mange barnebøker. Har du noen tanker om hvorfor oversettes det så mye barnebøker fra norsk til russisk?
På det russiske bokmarkedet er nordiske barnebøker kvalitetssikret og har lange tradisjoner. Jeg tror at det er og har vært slikt fordi norske og andre nordiske barnebokforfattere stort sett prøver å forholde seg til barn og ungdommer uten å bygge opp et hierarki hvor forfatteren som en voksen tar en opphøyet posisjon. De snakker ikke til, men med leserne sine, og det skaper mer tillit blant de unge leserne.

Det skrives mye om ytringsklimaet i Russland i vestlig presse. Korresponderer det med moskovitters og dine erfaringer, og i så fall hvordan?
Jeg opplever at det har blitt strengere offisiell sensur med tanke på en del temaer man tar opp i barnebøker, så der har takhøyden blitt lavere. Når det gjelder bøker for voksne har jeg ikke opplevd dette så langt. Min oppfatning er at mediebildet ikke har forandret seg så kraftig, mens det alltid har vært stor ”leserdiversitet” – det vil si at en del temaer (død, homoseksualitet) hele tiden har blitt mottatt på veldig forskjellige måter.

Har du en hemmelig «superpower», altså noe du kan som ikke så mange vet om?
Egentlig ja, det finnes faktisk en slik superpower – eller noe jeg regner som det :-D. Jeg blir så godt som aldri trøtt av jobben og av den grunn er i stand til å jobbe ganske mye og jevnt.

Er det noen norsk bok som enda ikke er oversatt til russisk, som du lengter etter å få oversette?
For meg er Jokeren av Lars Saabye Christensen en slik bok. Jeg synes thriller som boksjanger er ganske undervurdert. Den regnes med å være en av ”de billige” sjangrene – dette synes jeg er urettferdig. Samtidig er det virkelig mange thrillerbøker som rett og slett ikke holder mål, altså er skrevet på et forenklet språk, har en primitiv handling eller bare er kjedelige å lese. For det første er Jokeren en helt perfekt bok – det er ingen av tekstelementene som faller av, og alt i teksten har et visst mål. For det andre ”redder” Christensen thriller som sjanger ved å løfte den til et veldig høyt nivå. Jokeren blir utrolig vanskelig å oversette, men på samme tid utrolig gøy.

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil så gjerne sende stafettpinnen til Daniela Stilzebach.
Takk for sist, Daniela – håper det går fint med deg og at du nå jobber med noen spennende oversettelser.
Her følger spørsmålet jeg utfordrer deg med;
«Hva gjør du (eller ville gjort) om du støter på faktafeil i en bok du oversetter?»

Les mer

Se mer om Anastasia i Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her