Anna Blix - Fokustittelforfatter

Hva handler boka di om?

Denne boka handler om hvor mange forskjellige måter å reprodusere seg, få barn på, som har evolvert. For det må da finnes en bedre måte enn å bære et foster som i praksis er en parasitt inni kroppen i 40 uker, sånn som mennesker gjør? Gjennom alle ukene i et menneske-svangerskap møter vi andre dyr som er ferdige med sin reproduksjon.

Sjønelliken gror ut en kloning fra siden av stilken sin i løpet av et par uker, den grå kjempekenguruen føder allerede i uke fem, marsvinunger kan løpe og klare seg nesten selv få timer etter fødselen, som skjer etter et ni uker kort svangerskap. Geoffroys haleløse flaggermus føder en unge som veier opp mot 45 prosent av morens vekt etter 17 uker, surinampadden er gravid på ryggen, den store stillehavsblekkspruten dør av utmattelse etter å ha passa på eggene til de klekker etter 22 uker og keiserskorpionen er gravid under skjelettplatene i 37 uker og ser til slutt ut som en oppblåst ballong. Gjennom spying og kvalme er det kanskje en trøst at vi slipper å føde gjennom en klitoris omdannet til en hul pseudopenis, som flekkhyenen må, eller at vi ikke lar ungene våre spise oss levende, sånn som den afrikanske sosiale edderkoppen gjør.

Gjennom å bli kjent med mylderet av andre måter å få barn på, og grunnene til hvorfor mennesker gjør som vi gjør, med et foster inni magen som prøver å ta kontroll over blodstrømmen vår og en graviditet som kulminerer i verdens trangeste fødsel, er målet å gi leseren en slags evolusjonær trøst i at det er gode grunner til at vi gjør som vi gjør – og at det tross alt finnes arter som har det verre.

Hva inspirerte deg til å skrive denne boka?

Da jeg ble gravid første gang, ble jeg helt utrolig dårlig. Jeg spydde meg gjennom hele svangerskapet, og hele første trimester måtte jeg ligge på et mørkt rom for å klare å holde noe som helst av næring i meg. Jeg kunne ikke se på skjerm, ikke lese bøker og knapt nok høre på radio. Som biolog klarte jeg ikke å forstå hvordan dette kunne gå an. Hvis jeg hadde levd i en steinalderhule eller som et av de aller første menneskene for 200 000 år siden, uten næringsdrikker, kvalmestillende medisiner og en velferdsstat som ga meg sykepenger hadde jeg vel dødd av å være så dårlig? Hvorfor har svangerskapskvalmen fått bli med mennesket gjennom vår evolusjon? Mens jeg var gravid drømte jeg om å kunne legge et egg og kunne gå fra det, eller å føde et bønnestort foster som kunne ligge i en pung istedenfor inni livmoren. Nå skjønner jeg at det kanskje ikke er så enkelt, det heller.

Les mer

Se engelsk presentasjon av boka her

Les mer om forfatteren her

Se alle høstens fokustitler fra NORLA her