Anne Bruce - Månedens oversetter i februar

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg hadde studert norsk ved universitet i Glasgow og fortsatte med norske interesser gjennom ferier og studieturer til Norge i årevis mens jeg jobbet som lærer og oppdro 3 barn. Da jeg fikk førtidspensjonering fra jobben, hadde jeg plutselig mye mer tid til å lese, både på norsk og engelsk, og så leste jeg Gunnar Staalesens Bergenstrilogi – jeg lurte på hvorfor den ikke hadde blitt oversatt til engelsk og hadde lyst til å prøve selv. Det fikk jeg ikke gjøre til slutt, men fikk anledningen til å oversette andre ting i stedet. Jeg fikk masse hjelp av Andrine Pollen på NORLA og Eva Lie-Nielsen på Gyldendal – tusen takk til begge to – og jeg har oversatt en rekke bøker siden.

Du har oversatt mange sentrale krimforfattere. Hvordan griper du an en ny oversettelse?
- Går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?
Vanligvis foretrekker jeg å lese hele boken først. Ofte vil forlaget at jeg skal lese boken og gi forhåndsopplysninger om handlingen, osv, som de kan bruke i reklamesammenheng. I tillegg er det ofte diskusjon om tittelen på engelsk. Jørn Lier Horsts Jakthundene kunne for eksempel ha fått tittelen The Pursuit Dogs på engelsk, men da jeg leste boken fant jeg ut at tittelen også siktet til en konstellasjon av stjerner og da måtte det bli The Hunting Dogs. Det lærte meg at det kan være nyttig å lese hele boken før man begynner å oversette den!

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Nesten ferdig med oversettelsen av Anne Holts Furet/værbitt.

Din oversetterkollega Juan har følgende spørsmål til deg:

“Eg veit at ein kollega her driv med omsetjing av Robert Burns sine dikt til Vest-Telemarks dialekt. Eg synest dette er heilt passande, no i desse Brexit-tider og med den skotske fornya rørsla mot sjølvstende. Kva synest du?".

Det høres spennende ut med en ny oversettelse av Robert Burns – vi feirer fødselsdagen hans den 25. januar hvert år i Skottland og over hele verden. Jeg har støttet skotsk selvstendighet i mange år nå – ble overbevist om det etter mitt aller første besøk til Norge, faktisk – og med Brexit er det enda viktigere at vi i Skottland kan bli en selvstendig nasjon igjen. Vi ser på Norden som forbilder av små selvstendige nasjoner i den moderne verden og føler at vi har mye felles med dem. Vi vil gjerne bli gode naboer til England istedenfor kranglende leieboere!

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Som for mange andre var Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter veldig spesiell for meg da jeg leste den for første gang. Boken sier så mye om norsk historie og skildrer en sterk kvinne, så den var lærerik og inspirerende for meg.
I Skottland har vi en bok som har blitt folkekjær på den samme måten som Kristin, også en trilogi, A Scots Quair, og den første delen heter Sunset Song – pussig nok, heltinnen heter Chris Guthrie, samme fornavn som Kristin – jeg lurer på om den har vært oversatt til norsk?
[NORLA har undersøkt saken med Nasjonalbibliteket og det viser seg dessverre at boken/bøkene ikke er oversatt til og utgitt på norsk].

Hva er det beste med å være oversetter?
Jeg elsker å være oversetter og synes det er stas å kunne bo på en øy ved vestkysten i Skottland og samarbeide med forlag og agenter i så mange forskjellige storbyer og land – Oslo, London, New York. Internettet har helt forandret muligheter for litteratur og oversettelse, og jeg synes det er helt fantastisk.

Hva skiller en god oversettelse fra en fremragende?
Jeg synes det er viktig at en oversettelse høres, eller leses, flytende ut. Det er ikke så ofte at oversetteren nevnes i anmeldelser, faktisk, men på en måte er det en kompliment at folk glemmer at de leser en oversettelse og bare nyter boken, ikke sant?

Finnes det et engelsk – eller bedre: skotsk! – ord/uttrykk du synes mangler på norsk? Eller et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på engelsk/skotsk?

Mange skotske ord er veldig lik norske – vi bruker ord som ’bairn’, ’kirk’, hoose’ og ’braw’, for eksempel. Men vi har ord på skotsk som ikke finnes på engelsk – eller norsk – ’stramash’, ’dreich’, ’bumfle’ og ’fankle’ er noen jeg liker særlig godt. Jeg fant nylig et ord på norsk som var vanskelig å oversette – ’steingamma’. Vi har et ord på skotsk som ligner det, ’bothy’, men på engelsk er det ingenting. Jeg brukte ’shelter’ til slutt, men det er ikke helt det samme. Det var også et ord som var tittelen på en av Jørn Lier Horsts romaner – Blindgang – vi fant ikke et passende ord på engelsk, og derfor ble tittelen på engelsk noe helt annet – Ordeal.

Har du en favorittmatrett fra ditt hjemland – og en fra Norge?
Jeg er veldig glad i haggis. Vanligvis spiser vi haggis til Burns Night (Robert Burns fødselsdag), men nå har det blitt populært hele året rundt her i Skottland, også i vegetariske varianter. Fra Norge elsker jeg brunost, ikke så lett å få tak i her hjemme, og jeg må alltid ta noe med hjem hver gang jeg er i Norge. Jeg var ikke så glad i rakfisk da jeg fikk smake den en gang i Nordland!

Hva er den største språklige misforståelsen du har oppdaget i siste liten, og som du rakk å rette opp?
For ikke så lenge siden leste jeg noe om ’Tassen bøker’ og tenkte i førstningen på ’Taschen bøker’, men heldigvis sjekket jeg og fant ut at det var noe helt, helt annerledes – Spot the Dog på engelsk – det hadde vært litt av en tabbe!

Er det noen norsk bok som enda ikke er oversatt til engelsk, som du lengter etter å få oversette?
Gunnar Staalesens Bergenstrilogi som begynte min karriere som oversetter, og som fremdeles ikke er oversatt til engelsk – så synd!

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille ham eller henne?
Vet ikke om det kan bli godtatt å ha to skotter på rad, men jeg ser at dere ikke har intervjuet Kari Dickson før, og hun har gjort så mye interessant og har hjulpet meg på så mange måter at jeg vil gjerne sende den videre til henne.
“Kari, du har oversatt mye i forskellige litterære sjangre – krim, barnebøker, noveller, teaterstykker, osv. Hvilken sjanger liker du best å oversette, og hvorfor?”.

Les mer

Les mer om Anne på Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her