Derfor oversetter jeg Fosse: Éva Dobos
Når Jon Fosses ungarske oversetter Éva Dobos er i Fosse-bobla, er det få ting som kan få henne ut av den. Her forteller hun om sitt første møte med forfatterskapet, og om hvordan hun måtte kjempe for å få utgitt Fosse på ungarsk.
I våres ble Éva tildelt den ungarske Baumgarten-prisen 2024 for sine oversettelser av norsk samtidslitteratur, især for Jon Fosses prosa. Prisen ble stiftet av forfatteren og litteraturkritikeren Ferdinand Baumgarten i 1923 og utdelt første gang i 1929. Siden 2019 har prisen fått en viktig plass i det litterære Ungarn, både fordi den bygger på den historiske prisen fra før 1949 og for sin uavhengighet av staten.
Under Norsk litteraturfestival på Lillehammer i mai ledet Éva en meget godt besøkt programpost i Søndre Park: Oversettertimen, en spennende samtale og utveksling av erfaringer mellom fire kollegaer som alle oversetter Jon Fosses verk til andre språk.
Hvordan ble du interessert i det norske språket?
Min interesse for det norske språket ble vekket av et møte med en norsk student mens jeg studerte kjemi ved universitetet i Bratislava. Etter hvert ble den norske studenten min mann, jeg flyttet til Norge, og ingenting var mer naturlig enn å lære seg norsk. Faren min var forfatter og forlegger, moren min språklærer, og selv har jeg oversatt tekster mellom slovakisk og ungarsk siden jeg gikk på ungdomsskolen. Det lå altså i kortene at jeg skulle ha noe med språk og bøker å gjøre også etter at jeg flyttet til Norge.
Hvor var du da du fikk høre at Jon Fosse vant Nobelprisen i litteratur 2023?
Torsdag 6. oktober klokken ett satt jeg sammen med min mann i kafeen Bambi i Budapest og skulle innta dagens første espresso. Få sekunder etter klokken ett fikk jeg en tekstmelding fra min norske redaktør der han spurte om jeg skulle til Stockholm. Jeg svarte med et par spørsmålstegn, men så – bare fem minutter senere – eksploderte det, det tikket inn hurrarop og jeg ble nedringt av ungarske journalister som skulle snakke med meg om Jon Fosse. Denne euforien var en del av den store nasjonale gleden i Ungarn over to Nobelpriser, i kjemi og i fysikk.
Hvordan var ditt første møte med en tekst av Jon Fosse?
Jeg har jo kjent til teaterstykkene til Jon Fosse, ikke minst fordi Nokon kjem til å komme hadde sin første utenlandske premiere i et lite teater i Dunaújváros i Ungarn. Det var før Claude Règy begynte å sette opp stykkene hans i Paris. Men mitt første ordentlige møte med en tekst av Jon Fosse, var i mai 2015 da Andvake kom. Jeg ble fascinert av boka, og begynte å oversette den før jeg hadde en idé om at noen skulle være interessert i å gi den ut. Det var da jeg møtte Jon Fosse – jeg spurte ham om den spesielle kommabruken som jeg ikke skjønte og som jeg slet med. Etter å ha fått forklart musikken og rytmen i teksten, falt oversettelsen på plass. Så klarte jeg å overbevise forlaget Kalligram om å utgi boken. Forutsetningen var å skaffe støtte, for ingen trodde at denne ukjente norske forfatteren ville selge noe særlig. Og takket være NORLA kom både Andvake og de andre romanene.
Hvorfor oversetter du Fosse?
Jeg vil nok aldri bli lei av verken å lese eller oversette Jon Fosse. Når jeg oversetter, kommer jeg i et Fosse-modus, en slags boble, som jeg trives godt i. Da er jeg ikke interessert i å gjøre noe annet. Det er et slags instinkt, jeg har funnet et språk, som er Jon Fosses ungarske språk. Nobelprisen har selvfølgelig gitt masse medvind, bøkene hans leses med stor interesse, og nå får jeg masse henvendelser og invitasjoner til samtaler, intervjuer og så videre. Det er faktisk veldig kjekt, for å bruke Fosses ord.
Hva er den største utfordringen med å oversette Jon Fosse?
Utfordringen er selvsagt hans minimalistiske, kompakte stil. Han klarer å bygge opp en dramatisk situasjon med sine repetisjoner og spesielle tegnsetting – her må jeg ofte finne mine løsninger og tilpasse teksten til den ungarske måten å uttrykke seg på, kutte noen «og»-er, for eksempel, altså «gjøre så godt jeg kan», selv om noe går tapt i oversettelsen. Men jeg passer alltid på å beholde musikaliteten og rytmen.
Har du en Fosse-favoritt?
Den store favoritten er Morgon og kveld, det var en stor opplevelse å oversette den lille perlen av en bok. Nå skal jeg fortsette med Septologien i en tid fremover, og jeg regner med at den blir hovedfavoritten. Men jeg er veldig glad i Trilogien også, den er jo en spennende krim og en nydelig kjærlighetshistorie. Jeg leste nylig debutromanen Raudt, svart, og synes det er en utrolig morsom bok. Fikk nesten lyst til å oversette den også.
Hva er ditt beste oversetterminne?
Noen av de gode minnene er de personlige møtene med Jon Fosse, og mailvekslinger med ham. Han svarer alltid raskt og presist på spørsmålene mine, og gir meg stort sett grønt lys, «omsett best du kan», skriver han. Han har selv oversatt en rekke bøker for forlaget Skald, og skjønner hva en litterær oversetter har å streve med. Han skjønner valgene vi må ta, og konsekvensene av disse valgene.
Hva burde vi har spurt deg om?
Jeg vil gjerne berømme NORLA for det de gjør for norsk litteratur generelt, men spesielt overfor land som ikke kunne utgi norske bøker uten deres støtte, slik det var med Fosse-bøkene for 15 år siden. NORLAs støtteordninger er unike, også i nordisk sammenheng, og de dekker et viktig behov. Og jeg vil gjerne takke for det, både på egne og forlagets vegne.
Les mer
Se Evas oversetterprofil i Books from Norway
Les også Evas prisvinnende kåseri “Om kommaet, musikken og noen grublerier”, som blant annet handler om å oversette Morgon og kveld her
Éva har også vært Månedens oversetter for en del år siden. Les hennes intervju fra 2016 her
Alle intervjuene i Derfor oversetter jeg Fosse-serien er samlet her
Mer om Jon Fosse her
