Derfor oversetter jeg Fosse: Hinrich Schmidt-Henkel
Jon Fosses tyske oversetter Hinrich Schmidt-Henkel oppdaget Fosse på slump på et NORLA-seminar i 1992. Her forteller han om gleden og utfordringene ved å oversette forfatterskapet, og om å stole på enkelthetens kraft.
I en høytidelig seremoni på Slottet 24. april ble Hinrich tildelt den første Fosseprisen for oversettere av norsk litteratur. Prisen overrakt av Hennes Kongelige Høyhet Mette-Marit, som er ambassadør for norsk litteratur i utlandet.
Vi gratulerer!
Hvor var du da du fikk vite at du hadde blitt den aller første vinneren av Fosse-prisen for oversettere av norsk litteratur?
Jeg var på hytta, litt trøtt etter hagearbeid om kvelden – og åpnet mailboksen, pliktskyldig frilanser som jeg er. Jeg hadde fått mail fra Nasjonalbiblioteket, emne “Fosse-Prisen for oversettere”, bare fire linjer som sa at vedkommende var glad for å sende meg vedlegg med brev fra nasjonalbibliotekaren, vennlig hilsen og gleder meg til å høre fra deg. Jeg tenkte noe sånt som, oi, det var jo litt omstendelig, hvorfor skriver de til meg, har de spørsmål til denne prisen eller hva? Samtidig demret det en følelse av “nei, dette ville jo være helt utenkelig, nei, umulig” – jeg satt og leste og forsto og forsto ikke det som jeg hadde foran øynene mine, slik det pleier å være når man leser noe overveldende stort … Og så ble det noen små gledestårer og minst ett glass bedre hvitvin for å skåle med kjæresten min (bobler fantes ikke i kjøleskapet … men de kom rikelig, litt senere). Og deretter måtte jeg vente i nesten! tre! uker! inntil det ble offisielt og jeg kunne snakke om det – Gud, gi meg tålmodighet, men med det samme!
Hvordan ble du interessert i det norske språket?
Familien min var veldig skandinavofil. Da jeg fikk norsk kjæreste som 25-åring, kunne jeg dansk og svensk og begynte å omforme alt til norsk, og utvide og fordype kunnskapen med boklektyre og ved å oppholde meg i landet. Og kjæresten var en veldig dyktig lærer.
Hvor var du da du fikk høre at Jon Fosse vant nobelprisen i litteratur 2023?
Da satt jeg ved PC-en med superknapp leveringsfrist for Lars Myttings Skråpånatta. Jeg arbeidet så konsentrert at jeg nesten glemte å klikke på Svenska Akademiens livestream – fant ikke den i all hast – og da kom det en telefon fra en god venninne … Da jeg så navnet hennes på displayet, visste jeg at nå har det hendt. (Og tidsplanen ble enda strammere.)
Hvordan var ditt første møte med en tekst av Jon Fosse?
På et NORLA-seminar på Lysebu for tyske oversettere i 1992 (?) sto et bord med uoversatte bøker. På slump tok jeg opp et bind med to fortellinger av en viss Fosse, og kunne ikke undre meg nok over den merkelige stilen. Jeg husket denne opplevelsen da jeg i 1995 oppdaget at samme Fosse hadde begynt å skrive teater, noe jeg absolutt ville kikke på.
Hvorfor oversetter du Fosse?
Jeg elsker hans kjærlighet til karakterene, hans stilistiske konsekvens, hans beskjedne megalomani.
Hva er den største utfordringen med å oversette Jon Fosse?
Ikke pynt. Ikke velg fine ord. Ikke pynt. Ikke snu setningene slik at de blir mer poetiske. Ikke pynt. Ikke bli fargerik. Stol på enkelthetens kraft. (Meeeeget god forberedelse til å oversette Vesaas).
Har du en Fosse-favoritt?
Jeg nøler. Melancholia – Lars sin fortvilelse og emosjonelle størrelse. Hans søsters død som blir skildret så intenst at det forandrer leserens kroppsfornemmelse. Morgon og kveld, selvfølgelig. Septologiens meditative rus. Pausene i stykkene. Alle stykker. Trilogien. Prosa frå ein oppvekst. Diktene.
Hva er ditt beste oversetterminne?
Det å se et Fosse-stykke på scenen for aller første gang og oppdage at det virkelig funker, noe jeg hadde vært overbevist om at det ville, men som nå var realitet. Til og med den spesielle humoren var til stede, som jeg hadde syntes å kunne finne i teksten.
Hva burde vi ha spurt deg om?
Om triumfen for nynorsk som litteraturspråk. Norges fjerde nobelpris i litteratur er ei hylling for nynorskens litterære dugelighet. Det er en lite omtalt sensasjon ved saken.
Les mer
Opptak av seremonien på Slottet finnes her (Klikk “CC” i høyre høyre hjørne for å velge teksting)
- Og se Hinrich Schmidt-Henkels fabelaktige takketale (fra ca. 1 t 3 min)
Se også Nasjonalbibliotekets korte videoportrett av Hinrich Schmidt-Henkel her
Vi anbefaler alle som er interessert i oversettelse å se samtalen mellom Hinrich Schmidt-Henkel og Alf van der Hagen her (varer omtrent én time)
Les mer om Hinrich Schmidt-Henkel og Jean-Luc Marion her
Nasjonalbibliotekets samleside med alle arrangementer og informasjon finnes her
