Jean-Baptiste Coursaud - Månedens oversetter i august

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Helt tilfeldig! Egentlig ville jeg bli barne- og ungdomslitteraturkritiker, men det var i et århundre hvor B&U ikke hadde den plassen og anerkjennelsen i avisene som den har nå. Jeg kjente nesten alle franske redaktører som i sin tur visste at jeg kunne dansk og norsk og som gang på gang spurte meg om jeg ville være konsulent for dem. Jeg sa hele tiden nei takk fordi det var etisk uholdbart. Til den dagen jeg sa ja til Geneviève Brisac, den dyktigste romanredaktøren i den franske B&U noensinne.

Det var sånn jeg kom til å oversette Eggg, en roman av Stein Erik Lunde, og jeg fant veldig fort ut at dette kanskje var det beste jeg kunne gjøre, jeg som hele tiden hadde jobbet med ordene. Så ble jeg «sett» først av Eva Lie-Nielsen hos Gyldendal og siden av Kristin Brudevoll og Andrine Pollen i NORLA som inviterte meg til Norge hvor jeg ble så varmt mottatt, evig takk for det. Det er litt av en Charlie’s Angels-historie. Kall meg Sabrina Duncan, er du snill!

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?

Egalias døtre av Gerd Brantenberg, som aldri før hadde vært oversatt til fransk og som jeg foreslo for min gode venn og redaktør Évelyne Lagrange. Det er veldig moro fordi man må finne opp ordene i sitt eget språk for f. eks. kvinneske, å befru seg, skamsekk, osv. Her henter jeg en del ord fra både gammel- og middelfransk som umiddelbart forstås, men som likevel høres litt skeivt ut.

Din oversetterkollega Kor de Vries sendte stafettpinnen videre til deg, og han vil gjerne vite:
«Jean-Baptiste, jeg har hørt dig skifte fra norsk til dansk og omvendt, uden at det åbenbart volder dig alvorlige problemer. Hvordan gør du, og hvordan har du lært det? Har du nogle tips til at blive bedre/god til det?»
Det er fordi akkurat som Kor ser jeg mye på og hører mye til Pernille Harder og Ada Hegerberg! Det er nemlig noe vi deler i vår fritid han og jeg: kvinnefotball. Men nå (halv)spøk til side. Det krever som hver gang når man vil lære seg et språk: å bli værende litt i landet, å våge å tale selv om man prater tull. Det var egentlig dansk jeg lærte først den gang i 1754 jeg var en ung utvekslingsstudent i Danmark hvor jeg bodde et år. Etterpå lærte jeg norsk. Det ble faktisk vanskeligere å bevege seg tilbake til det danske da jeg kunne norsk, enn å lære seg norsk med en dansk bakgrunn – hvorfor vet jeg ikke. Å besøke både Danmark og Norge regelmessig gjorde det mulig å tale begge språkene uten å forveksle dem.

Ettersom vi har nevnt tatoveringene dine: Vil du fortelle om hvilke sitater og hvilke forfattere du har tatovert på kroppen, og hvorfor? Betyr disse bøkene noe spesielt for deg?
Her fatter jeg meg kort: det er kjærligheten til litteraturen og språket som gjorde at jeg valgte å ha tekst i en tid hvor det ikkje ble tatovert sånt, nå er det blitt helt vanlig. Mitt favorittsitat er en setning fra Ambulanse av min gode venn Johan Harstad som jeg var den første i utlandet å oversette men også den gang å utgi: «hele tiden fødes det mennesker du kan elske, hele tiden.»

Er sitatene på norsk eller på fransk?
Både og, og også på andre språk.

Du er fransk, bor i Tyskland og oversetter fra tre ulike språk til fransk. Blander språkene seg i hodet ditt av og til?
Nei, det mener jeg at de ikke gjør. Eller kanskje noen sjeldne ganger kommer et dansk ord opp når jeg taler norsk og omvendt. Men videre til Kors spørsmål er det noe som jeg har lagt merke til, nemlig at jeg riktignok kan skifte fra dansk til norsk og omvendt, men jeg kan ikke det fra norsk til tysk eller dansk til tysk. Eller hvis jeg tenker på en tysk situasjon med en nordmann, har jeg de største vanskelighetene med å uttrykke den på norsk, og omvendt med en tysker, da støter min hjerne på en blokade og jeg finner ikke ordene, selv de enkleste. Det har så klart noe å gjøre med det at grunnspråket i hjernen er fransk og at sirkulasjonen mellom de forskjellige språkene utføres gjennom det franske, slik at det blir en ekstra utfordring for synapsene å gjøre en omvei eller å ense den franske veien.

Hva ville du vært hvis du ikke var oversetter?
Nå kan jeg si at jeg ville vært det som jeg gjør ved siden av: redaktør for tysktalende tegneserieskapere. Eller litt mer enn redaktør, siden jeg følger dem opp i hele skriveprosessen, hjelper dem å bygge opp historien, utvikle scenarioet sitt, gi stoff i karakterene. Det er en fryd å se hvordan disse kunstnerne, som først og fremst kan tegne, men ikke i så høy grad er utdannet til å skrive, utvikler seg til store historiefortellere. Jeg er så vanvittig stolt av dem! Tyskeren Mikael Ross vant for noen uker siden prisen for den beste tyske tegneserien i 2020 med Der Umfall.
Den finnes allerede i et utall språk og skal snart utgis på norsk av No Comprendo Press.
Den skal snart utgis av No Comprendo Press. Kjøp og les den!

Hva er den største språklige misforståelsen du har oppdaget i siste liten, og som du rakk å rette opp?
Det husker jeg ikke, men jeg holder à jour en hel liste med alle laspsusene (forglemmelsene) som dukker opp i oversettelsene mine og som jeg blir klar over når jeg leser korrektur. En som i mine øyne er veldig god er følgende, hentet fra Selskabet, av den danske Christina Hesselholdt. Først teksten på dansk, og så på den franske lapsusen: «[det er] meget hedt, havet er ikke ret langt borte, og det er slanger i græsset.» Havet heter la mer på fransk, og i stedet for å skrive det, skrev jeg la mère = moren, som uttales på samme måte! Dr Freud, kan du overta?

Har du et oversetterforbilde – i så fall hvem og hvorfor?
Ja, Christa Schuenke, som i 1994 oversatt til tysk Shakespeares sonetter i et språk som makter å blande utrolig moderne ord som verbet checken i verset «Und Dummheit im Talar Erfahrung checkt», som hun videre lar rime med verbet lecken (slikke) i verset «Und Gutes Schlechtesten die Stiefel leckt» – og dét må man våge! –, og samtidig med gamle ord som Thalmi (skinn, forløyet) i verset «Und Talmi-Ehre hebt man auf den Thron» — for en rytme i verset, herremarx! Da jeg fikk høre og se sonetten 66 som disse sitatene er hentet fra, i Bob Wilsons regi og med Rufus Wainwrights musikk på Berliner Ensemble, med de to stooore østtyske skuespillere Inge Keller og Jürgen Holtz († RIP) samt Christopher Nell som sang det – man kan se det på durør –, da tenkte jeg: takk for denne gangen, kjære Christa, du er så dyktig at jeg bare kan holde jeg opp med å oversette og trekke på gata i stedet. Og til syvende og sist er det en fantastisk sonette om forfengelighet og innbilskhet (et og samme ord på fransk: vanité – yes!) som er akkurat så moderne i Frau Schuenkes gjendiktning (et fint norsk ord som ikke har noen tilsvarende på fransk) fra 1994 som i Shakespeares original fra 1609.

Kan det være ensomt å jobbe som oversetter? Og hva gjør du i så fall for å motvirke det?
Det å oversette er en veldig ensom jobb, og unge studenter som ønsker å bli oversettere, bør huske at de kommer til å være utrolig mye alene hvis de velger dette yrket. De må altså passe på å ikke neglisjere sitt sosiale liv. Og de må tenke på det fysiske og kroppen sin, som kommer til å eldes og pines mye fortere enn de tror! Svøm, driv med sport, riv ned en vegg, gjør deg ærender vekk fra stolen din!

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne sende den videre til min gode svenske kollega og venn Jonas Rasmussen – og jeg gjør det av to ulike årsaker. For det første følger jeg opp temaet som Michiel har innledet, nemlig det å oversette fra flere språk. Jonas er tospråklig, dansk og svensk, men oversetter til svensk. Nå har han oversatt vår felles darling, nemlig Mona Høvring, som jeg også var den første i utlandet å peke ut og å oversette. Og det blir til og med hans første oversettelse fra norsk! Gratulerer, kjære venn!
Mitt spørsmål er: Gjør det en stor forskjell for deg å oversette fra norsk, særdeles når du jobber med Mona som jo har et språk som er helt annerledes, verken bokmål eller nynorsk, men noe imellom? Eller er det lettere for deg å oversette henne, selv om du aldri har jobbet med det norske, fordi Mona også er poet akkurat som deg?
Årsak nummer to til at jeg velger Jonas er at han bare oversetter poesi og at jeg har den største respekten for alle kollegaene mine som bare driver med den sjangeren. Og den norske poesien er sååå vakker og dyrebar og ignorert i utlandet at det er en skam. NORLA: dere MÅ arrangere et poesiseminar for utenlandske forleggere – nå med en gang!

Helt til slutt: Er det noen norsk bok som enda ikke er oversatt til fransk, som du lengter etter å få oversette?
Helt klart Toril Moi og Kristin Fridtun!!!

Les mer

Les intervjuet på fransk. Se “Last ned” nedenfor!
Stor takk til den norske ambassaden i Paris for oversettelsen.

Se Jean-Baptistes imponerende samling oversettelser i Nasjonalbibliotekets database

NRK intervjuet Jean-Baptiste og andre norsk-oversettere i 2015, i forbindelse med en stor oversetterkonferanse arrangert av NORLA. Hør intervjuet her

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her