03.04.2022

Månedens oversetter i april – Ioana-Andreea Mureșan

Månedens oversetter i april er rumenske Ioana-Andreea Mureșan. Hun er nylig blitt amanuensis ved Instituttet for skandinaviske språk og litteratur ved Babeș-Bolyai Universitet i Cluj-Napoca etter å ha samarbeidet med instituttet og undervist i norsk i mer enn ti år. Hun har oversatt to bøker fra Karl Ove Knausgårds romanserie Min kamp, den første og den femte. I tillegg har hun oversatt Henrik Ibsens Hedda Gabler som ble satt opp ved Radu Stanca Nasjonalteatret i Sibiu, Romania i 2018.

Ioana Mureșan i Oslo, 2018. Foto: Guy Puzey

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg deltok på noen oversettelsesseminar som Professor Sanda Tomescu Baciu organiserte ved universitetet vårt med støtte fra NORLA og da begynte jeg å tenke på at jeg kunne kanskje oversette selv. Før studiene hadde jeg ingen aning om hva det betydde å oversette en tekst, men ved universitetet studerte jeg engelsk og norsk, som jeg lærte fra bunnen av og jeg elsket nesten alle kursene, særlig de om litterære oversettelser. Det var svært få oversettere fra norsk til rumensk, fordi en del av de norske bøkene som ble publisert hadde blitt oversatt fra engelsk eller andre språk.

Bilde fra disputasen av Ioanas doktoravhandling i juli 2021. Fra v: Sanda Tomescu Baciu og Ioana Mureșan
Professor Sanda Tomescu Baciu er også en av de mest erfarne oversetterne og det var hun som anbefalte meg til Litera forlag for å oversette Karl Ove Knausgårds Min kamp 1 (Cartea întâi: Moartea unui tată), som kom ut i 2015. Jeg var meget heldig fordi jeg ble akseptert med en gang, etter å ha sendt en kort prøveoversettelse. Jeg også følte mye press, fordi det var et stort og vanskelig arbeid, men jeg fikk støtte fra en god venn, Radu Toderici, som hjalp meg med språkvask.
Jeg fikk mer erfaring med den femte boka i romanserien, men etterpå fokuserte jeg mer på doktoravhandlingen min. I 2021 jobbet jeg med å oversette noen barnebøker fra dansk og en spenningsroman fra svensk som er i ferd med å komme ut. Denne gangen ble jeg oppmuntret av Simina Răchițeanu, en tidligere student av meg som oversetter fra norsk og dansk til rumensk, og Roxana Dreve, som også oversetter norsk og svensk litteratur til rumensk i tillegg til å undervise i norsk ved universitetet.

"Min kamp" bind 1 og 5, utgitt på rumensk av Litera forlag. Plakat for lanseringen av de første 3 bindene i "Min kamp" på Instituttet for skandinaviske språk og litteratur, Babeș-Bolyai Universitet, 2016.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Jeg har rik erfaring i administrativt arbeid ved Universitetsrektoratet, som hjalp meg lære å prioritere aktiviteter, men også bli bedre kjent med måten universitetet fungerer på. Nå underviser jeg i norsk språk og litteratur ved Instituttet for skandinaviske språk og litteratur ved Det filologiske fakultet, Babeș-Bolyai Universitet i Cluj-Napoca, det eneste universitetet i Romania hvor man kan lære norsk. Aktivitetene på fakultetet innebærer en del forskning, som jeg liker godt å utføre, særlig med fokus på utvandrerlitteratur. I tillegg oversetter jeg fra norsk, med noen forsøk på å oversette fra dansk eller svensk.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Hvor oversetter du, omtrent hvor mange timer og når på døgnet?
Arbeidsdagen min er alltid variert, med forskjellige aktiviteter, som gjør det rent umulig til å kjede meg. Den første delen av dagen driver jeg med administrative saker som må løses, men også med å forberede kursene. Undervisningen er viktigst og krevende og de dagene jeg underviser, klarer jeg ikke å gjøre mye mer annet. Jeg oversetter hovedsakelig på ettermiddagen til sent på kvelden, rundt 4 til 6 timer per dag. Da sitter jeg på kontoret, hjemme, med klassisk musikk i bakgrunnen. Noen ganger, når fristen nærmer seg, kan det være dager – særlig i helgene – når jeg oversetter fra morgen til kveld, med korte pauser. Da blir det lange dager, når jeg oversetter i kanskje 10 timer. Det har skjedd at det tok 6 timer til å oversette ett enkelt avsnitt som inneholdt en lang opplisting av forskjellige typer fisk…

Din kollega Guy Puzey sendte deg stafettpinnnen videre til deg. Han skriver:
«Vi møttest på Den internasjonale sommarskulen ved Universitetet i Oslo i 2005. Ioana omsette den første og den femte boka i Min kamp-serien til Karl Ove Knausgård til rumensk. Det meiner eg ho gjorde ved sida av mykje anna arbeid, og det er jo ein situasjon som er kjend for mange omsetjarar. Eg vil gjerne spørje Ioana om ho har nokre tips og erfaringar å dele som kan hjelpe oss andre omsetjarar med å planleggje tida vår godt!»

Da jeg så Guys spørsmål tenkte jeg at jeg er den siste å gi råd eller tips angående tidsplanlegging! Jeg må innrømme at jeg strevde mye da jeg var opptatt med både å jobbe heltid ved Universitetsrektoratet, å utføre mine doktorgradsstudier, å undervise i norsk og å oversette Knausgårds femte bok i romanserien Min kamp. Det var en krevende periode som varte rundt seks måneder og da skjedde det noe underlig, fordi jeg var så oppslukt i prosessen (noe som hadde skjedd også med den første romanen i serien som jeg oversatte i 2014-2015) at jeg ikke kunne se hvordan livet mitt skulle fortsette uten å våkne eller gå til sengs med Knausgårds tanker i hodet mitt. Likevel, tross alt, det har vært en fin periode for meg, innsiktsfull og berikende fordi jeg fikk lære så mye. Ved å oversette kunne jeg balansere hverdagsaktiviteter ved å gjøre noe jeg liker svært godt.
Jeg anbefaler nøyaktig planlegging for å unngå unødvendig stress. Det hjelper meg å prøve å oversette så mye jeg kan når teksten er lettere å følge og ta korte pauser hver gang jeg snubler. I det siste året eller så, da jeg skrev doktoravhandlingen, brukte jeg pomodoro-teknikken utviklet av Francesco Cirillo etter at en oversetterkollega, Ivona Berceanu, hadde anbefalt meg den. Metoden sier at man må fokusere på enkelte aktiviteter i 25 minutter og ta en 5 minutters pause etter å ha prioritert aktivitetene. Det hjalp meg virkelig å organisere tiden bedre!

Hva er det beste med å være oversetter?
Det beste er at man ikke føler at man jobber når man oversetter. Det er en slags fortløpende opplæring som man aldri blir lei av. Oversetteren har muligheten til å gruble skikkelig på det hun eller han leser, til å utdype forståelsen av tekstene hun eller han oversetter. Oversettelsen gjør oversetteren til en gjendikter som formidler adgang til litteratur og kunnskap fra andre språk og kulturer. I tillegg får en oversetter sjansen til å skape innenfor tekstens rammer.
En annen fordel er at man blir stadig kjent med andre tenkemåter, men også med menneskets kreativitet som blir avslørt enda mer når oversetteren prøver å forstå teksten dypt nok til å kunne forklare den på et annet språk, til en annen kultur.
Det finnes andre gleder også: positive tilbakemeldinger fra lesere. I fjor, da jeg var meget stresset på grunn av fristene som nærmet seg, fikk jeg en e-post fra en rumensk leser med filologisk bakgrunn som er bosatt i Norge og som gjerne ville gratulere meg med oversettelsen av Min kamp 1. Jeg glemte alle de lange nettene og alle vanskelighetene jeg hadde da jeg oversatte boka!

Bilde fra lanseringen av "Min kamp, første bok", ved Gaudeamus bokmessa i Bukarest, november 2015 Foto: Radu Mureșan

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Det finnes ei bok som jeg vil gjerne oversette til rumensk: Slåttekar i himmelen, den første romanen i Edvard Hoems familiekrønike, som ble gitt ut i 2014. Serien inneholder fire andre romaner: Bror din på prærien (2015), Land ingen har sett (2016), Liv andre har levd (2017) og Jordmor på jorda (2018) og den forteller historien om Hoem familien fra Romsdal, om de som utvandret til Amerika og om de som ble i hjemlandet fulle av sorg. Nesje er hovedpersonen i Slåttekar i himmelen, en som har et tett forhold med jorda og som strever hele livet for å ta vare på sine barn, men også for å tjene nok til å kjøpe en del av jorda han har dyrket hele sitt liv. Boka avspeiler forandringene som tok plass i det norske samfunnet i den andre delen av 1800-tallet når stadig flere nordmenn bestemte seg for å forlate hjemlandet og utvandre til Amerika. Nesje er den som foretrekker å bli hjemme, som ikke kan bryte forbindelsen med Mor Norge. Han minner meg om bestefaren min som hadde samme sterke forhold med jorda og familien. Jeg synes måten Edvard Hoem klarer å fortelle historien på er lokkende, fordi han gjengir stemninger og følelser vi alle kjenner igjen.

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg sender stafettpinnen til Natalia Ilishchuk som oversetter fra norsk til ukrainsk. Etter å ha sett i løpet av noen uker hva krigen innebærer, kan jeg ikke stoppe å tenke på kulturens plass i en verden som er snudd opp ned, fordi vi alle har hørt at Inter arma silent musae. Jeg vil gjerne spørre Natalia om hun fortsetter å oversette tross alt. I tillegg vil jeg også spørre henne hvilken rolle hennes arbeid spiller i den politiske og sosiale sammenhengen Ukraina befinner seg i.

Les mer

Les mer om Ioana på Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her