Månedens oversetter i januar - Roxana Dreve
Månedens oversetter i januar er Roxana-Ema Dreve, som oversetter skjønnlitteratur fra norsk og svensk til rumensk. Hun har blant annet oversatt Karl Ove Knausgårds Min kamp 3. I tillegg til å være oversetter, jobber Roxana som førsteamanuensis ved Babeș-Bolyai-Universitetet i Cluj, Romania, der hun for tiden er leder for Institutt for skandinavisk språk og litteratur. Hun er aktuell med oversettelsen av Maja Lundes ungdomsroman Battle som utgis i begynnelsen av 2023.
Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Ja, ved siden av å oversette, underviser jeg i norsk språk og litteratur ved Instituttet for skandinavisk språk og litteratur ved Det filologiske fakultet, Babeș-Bolyai Universitet i Cluj-Napoca, Romania – det eneste universitetet i Romania som tilbyr et studieprogram i norsk språk og litteratur på bachelornivå.
Hva tror du er grunnen til at dere har så imponerende mange norsk-studenter ved universitetet? Og: hvordan bruker de norskkunnskapene sine etter endt utdannelse?
I 1991 startet bachelorprogrammet i norsk språk og litteratur ved Babes-Bolyai-Universitetet i Cluj-Napoca, takket være Sanda Tomescu Bacius arbeid. Da jeg begynte studiene, i 2000, var det ikke mer enn 25 kandidater i norsk. Nå har vi ca. 70 studenter per studieår, altså i overkant av 250 i alt. Min historie er ikke så ulik deres. Jeg har lært norsk selv fra bunnen av, og det at jeg i dag underviser og oversetter viser at det er mulig å mestre et språk selv om man har begynt å studere det som voksen. De fleste studentene begynner norskstudiene fordi norsk fortsatt regnes som et eksotisk språk. Veldig mange er interesserte i å oversette og ønsker å selv bli oversettere. En del synes det er lettere å lese på svensk og dansk hvis man kan norsk og noen nevner at de kan få en bedre betalt jobb på arbeidsmarkedet ved å studere norsk – og det er jo sant. Det at vi har fått et utenlandslektorat siden 2015, med støtte fra HK-dir (Marthe, Fartein og nå Terje) er også ansett som positivt og ikke minst våre utenomfaglige aktiviteter, som koret Glomma eller diktkretsen DiktLek, for å nevne noen. Etter studiene kan våre studenter arbeide i forskjellige selskap og de kan blant annet bli lærere, oversettere, tolker, guider og forlagsredaktører.
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
I mine skoledager drømte jeg om å reise rundt omkring i verden. Finnes det en bedre måte å leve min drøm på enn ved å oversette? Jeg leste veldig mye som barn og var sterkt inspirert av alle bøkene jeg fikk tak i, særlig av eventyr. Men hvis mitt første møte med lesning skjedde veldig tidlig, kom de første oversettelsene senere, da jeg var student. Jeg husker det som om det var i går. Vi hadde et norskkurs med Sanda Tomescu Baciu om stil og struktur. Jeg fikk da vite at hun ikke bare var vår foreleser, men også arbeidet som oversetter. Jeg pleide selv å oversette deler av tekstene som stod i pensum fram og tilbake til rumensk i all hemmelighet. Men det ble ikke noe større prosjekt før i 2016, da Min kamp 3 kom ut. Tenk at den første teksten du oversetter er skrevet av Knausgård! Det var ikke lett, men det var givende. Hadde det ikke vært for Sanda – som oppmuntret oss til å oversette norsk litteratur til rumensk – og for NORLA – som hjalp oss organisere flere oversettelsesseminar og som også representerer en støtte til å fremme norsk litteratur i Romania, hadde jeg ikke blitt oversetter.
Din kollega Sara Culeddu sendte stafettpinnen videre til deg:
«Jeg vil spørre Roxana om hvordan det var å «låne ut» stemmen sin både til Knausgård og til eks-kona Linda Boström, om hun følte seg involvert i en slags trekant 😀 og også om hun har hatt kontakt med forfatterne i løpet av oversettelsesarbeidet.»
Hei, Sara! Takk for fine ord og for spørsmålet! Det var et intenst arbeid å oversette Min kamp 3, og jeg må innrømme at jeg tenkte for meg selv: vanskeligere kan det jo ikke bli. Men…. det ble akkurat det da jeg aksepterte å arbeide med Linda Boströms tekster, Velkommen til Amerika og Oktoberbarn. Det som var mest krevende, var å begynne oversettelsesprosessen uten et mentalt bilde av forfatteren. Jeg ble fristet til å gjøre det og jeg følte at jeg visste hvem Linda var bare fordi jeg hadde lest Karl Oves tekster. Det var krevende å finne en balanse mellom Lindas stemme og Karl Oves stemme. Og jeg måtte lese Min kamp igjen og igjen for å forstå sorgen, for å forstå skammen, for å forstå urettferdigheten. Men jeg har ikke tatt kontakt med forfatterne for å få svar på mine spørsmål. Da jeg oversatte Velkommen til Amerika hadde koronapandemien nettopp begynt. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å oversette en roman om ei jente som nekter å snakke, når de fleste av oss var langt borte fra de som vi holder kjær. Tausheten er også noe jeg knytter til Min kamp. Min yngste sønn var nesten ett år gammel da jeg oversatte romanen og jeg husker at jeg satt lenge oppe om nettene, for å oversette. Bare jeg, tausheten, mine tanker og Karl Ove Knausgård. Det har jeg ikke gjort siden – nå driver jeg med oversettelser i dagslys.
Har du et norsk favorittord og/eller evt. «skrekkord»?
Ja, det har jeg! Jeg liker ordene «kirsebær» og «jul». For meg er det nesten som om de to er bare ett ord. Mora mi elsket kirsebær og hver gang jeg hører dette ordet, ser jeg for meg hennes smil. Og det er fulgt av en unik følelse som jeg ikke kan beskrive med ord, men som representerer barndommen for meg: et hjem, fullt av julesanger og bursdagsønsker – mor fylte år på julaften.
Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Det er mange norske tekster som jeg liker godt, som for eksempel Jon Fosses Morgon og kveld, Henrik Ibsens Byggmester Solness, Lars Aamund Vaages Syngja eller Per Pettersons Jeg forbanner tidens elv, men må jeg velge én, må det være Olav H. Hauges Dikt i samling. Jeg liker å gå tur i skogen, spise epler, nyte naturen og fjellet og skrive dikt selv, og hver gang jeg leser hans poesi er det som om jeg er både her og der, i denne fantastiske verdenen han gjenspeiler. Olav H. Hauges dikt var mitt første møte med nynorsk og Vestlandet og det gjorde stort inntrykk på meg. Jeg håper å en gang kunne oversette dem til rumensk.
Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
Dere burde ha spurt meg om hvor aktuelt det er å oversette norsk litteratur i Romania. Svaret er: det er veldig aktuelt og Cluj er en kulturell hovedstad når det gjelder oversettere av norsk litteratur. Takket være Sanda Tomescu Bacius arbeid og visjon om å stifte norskstudier ved Babeș-Bolyai-Universitetet, kan vi snakke i dag om en oversetterskole i Cluj, fordi veldig mange av oversetterne fra norsk til rumensk har studert ved Instituttet for skandinavisk språk og litteratur.
Sanda Tomescu Baciu er også koordinator for en bokserie, Nordica, ved forlaget Casa Cărții de Știință, hvor mange skjønnlitterære tekster, men også akademiske bøker som omhandler Skandinavia, utgis hvert år. Instituttet har et godt samarbeid med flere forlag og vi organiserer boklanseringer, gjesteforelesninger og større arrangementer, ofte med støtte fra NORLA, HK-dir og Den norske ambassaden i Bukarest. NORLA og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har også bidratt til et bredere utvalgt av bøker ved Biblioteket for nordiske studier. Biblioteket ble stiftet i 1997 og representerer i dag et samlingspunkt for både studenter og ansatte.
Har du noe mer du vil dele – så som gode råd, ønsker, oppmuntrende ord, hilsener, advarsler, grublerier, lesetips, drømmer, oppfordringer eller noe helt annet?
Studerer du norsk, er du kreativ og liker å arbeide selvstendig? Bli oversetter av norsk litteratur!
Det beste med å oversette, er at man kan disponere arbeidstiden fritt. Min timeplan forandres hver dag og en vanlig jobb fra åtte til fem er noe jeg ikke identifiserer meg med. Jeg liker å bli overasket, å bevege meg fra et sted til et annet, å oppdage ting og det gjør jeg best når jeg ikke følger en rutine. Jeg leser tekstene om nettene og oversetter mest om morgenen dagen etter. Jeg sover med det jeg har lest i tankene og drømmer meg bort i blant. Snart er jeg på Tromøya (Min kamp 3), snart er jeg omkranset av kjeruber (En tid for alt) eller danser på en enorm scene (Battle).
Et annet viktig råd er å delta på konferanser, møter eller oversetterseminarer! Slik kan man treffe mange folk og utveksle erfaringer. Et av mine beste minner er fra Bokmessen i Frankfurt, hvor jeg deltok som oversetter – en stor takk til NORLA for denne muligheten. Uforglemmelig!
Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil sende stafettpinnen til João Reis i Portugal.
«Hei João! Jeg ser at du oversetter fra norsk, svensk, dansk, islandsk og engelsk til portugisisk og at du arbeider med både klassikere og mer moderne tekster. Du har oversatt veldig mange bøker og har mye erfaring når det gjelder dette arbeidet. Har du noen praktiske og tekniske råd til dem som vil bli oversettere av norsk litteratur?»
Les mer
Les mer om Roxana på Books from Norway
Lær mer om Babeș-Bolyai-Universitetet i Cluj, og deres Institutt for skandinavisk språk og litteratur, i et intervju med professor og tidligere direktør Sanda Tomescu Baciu
Se nordiske bøker utgitt på rumensk i serien Nordica
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
