Rosie Hedger – Månedens oversetter i juni og juli

Hvordan begynte du å oversette norsk litteratur?
Jeg begynte å oversette utdrag for norske agenter mens jeg fremdeles var student, etter at min norske mentor (og fantastiske oversetterkollega) Kari Dickson nevnte meg for noen av kontaktene sine. Å studere norsk på universitetet var en åpenbaring for meg – jeg hadde hatt fransk noen år på skolen, det eneste språket det var tilbud om, og selv om jeg elsket det, gikk det veldig sakte fremover, og undervisningen var veldig fokusert om kjedelig grammatikk. Muligheten til å velge å studere nesten hvilket som helst språk jeg kunne tenke meg på universitetet var fantastisk, og det å komme til det punktet at jeg faktisk kunne lese bøker skrevet på det språket var et friskt pust. Den norske litteraturscenen er så aktiv og mangfoldig, og jeg må fremdeles klype meg i armen ved tanken på at jeg får jobbe med det jeg gjør – jeg hadde aldri trodd at det ville bli mulig, den gangen for mange år siden, da jeg vandret gjennom universitetsbiblioteket i Oslo og prøvde å bestemme meg for hva jeg deretter skulle lese.

Din østerrikske kollega, Andreas Donat, hadde følgende spørsmål til deg: “Hva er den vakreste setningen du noen gang har oversatt fra norsk til engelsk?”
Tusen takk for spørsmålet ditt, Andreas, og for et vrient spørsmål det er! Det er umulig å peke ut bare én setning, men jeg nøt å oversette skogsscenene i Agnes Ravatns Fugletribunalet og husker dem fortsatt veldig tydelig, spesielt dette avsnittet:

“For berre dagar sidan hadde lauvtrea vore nakne, no kisla lukta av ørsmå, våte, knallgrøne blad kaldt og skarpt i nasen. Overalt lyden av små dropar mot blad, ein mjuk og fuktig skogbotn, kråkefot og bregner."

Settingen i den boken er praktisk talt en levende, pustende karakter i seg selv, til tider innbydende og andre ganger truende – jeg var veldig glad i å jobbe med disse scenene.

(Vi vil gjerne dele Rosies oversettelse også:
“Just a few days ago the trees had been bare, but now the scent of tiny, wet, bright–green buds tickled at my nostrils, the air cold and crisp. All around me I could hear the sound of miniature drops falling on leaves, the forest floor soft and damp, roots criss–crossing underfoot surrounded by club moss and ferns.”)

Hva oversetter du for øyeblikket?
For tiden er jeg i fødselspermisjon og har en tre måneder gammel baby å passe på, men jeg er tilbake i jobb mot slutten av året. Jeg opplever at dette er et godt tidspunkt til å lese meg opp, noe som jo ofte er det første som nedprioriteres når jeg har fullt opp med å oversette. Det er hyggelig å ha friheten til å glede seg over bøker som ikke har noe med ‘jobb’ å gjøre – det kan være vanskelig å finne en balanse når jobben din er så sammenkoblet med noe du liker å gjøre. Jeg liker å lese meg opp på kollegers oversettelser også – det kan være veldig inspirerende. Det blir bra å ha nye og varierte litterære referanser å lene meg på når jeg kommer tilbake på jobb, og forhåpentligvis også noen nye norske titler kan jeg foreslå for engelske forlag.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Erlend Loes Tatt av kvinnen vil alltid bety noe helt spesielt for meg – det var en av de første norske bøkene jeg leste og forsto i løpet av de første studieårene. For noen år siden fikk jeg i oppdrag å oversette et utdrag fra boka for det norske forlaget – det var enormt gøy å jobbe med noe humoristisk, men det føltes også som en viktig milepæl for meg, det å jobbe med en tekst som hadde spilt en så viktig rolle for mitt møte med det norske litterære landskapet.

Hva ville du vært hvis du ikke var oversetter?
Hvis jeg ikke var oversetter, hadde jeg sannsynligvis undervist – jeg har tidligere jobbet på et universitet som underviser internasjonale studenter i engelsk, og jeg likte veldig godt å se dem forbedre seg fra uke til uke, og se selvtilliten vokse. Det å jobbe ved et universitet hadde også sine fordeler – jeg fikk lov til å følge språkkurs gratis, så jeg prøvde meg som nybegynner i italiensk og mandarin. Det var nyttig å bli påminnet om hvor skremmende de tidlige stadiene i det å lære et språk kan være. Det er like relevant for oversettelse, tror jeg, for å huske hvor fremmedgjørende det kan være å møte en annen kultur i en tekst, for eksempel utenlandske navn og kulturelle begreper og miljøer – jeg føler ganske sterkt at en del av oversetterens rolle er å forenkle møtet med nye konsepter og miljøer for lesere som kanskje ikke er kjent med dem.

Hva er det beste med å være oversetter?
Jeg liker veldig godt at det er mye variasjon i jobben, enten det gjelder å oversette forskjellige sjangre, eller å jobbe med et førsteutkast versus den endelige redigeringen, eller forskjellen mellom å oversette en hel roman og et kortere utdrag. Jeg er også veldig glad for å få sjanse til å jobbe sammen med andre oversettere, noe som er ironisk med tanke på hvor ensom tilværelsen som oversetter kan være! Jeg elsker å være sammen med kolleger, utveksle erfaringer og råd, oversette sammen eller oversette samme tekst og se hvor forskjellig vi håndterer de samme tingene. Det er en sterk følelse av solidaritet mellom oversettere, og det er jeg veldig takknemlig for.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Jeg jobber best om morgenen og liker å komme i gang så tidlig jeg kan, for å få mest mulig ut av min naturlige motivasjon. Jeg er aldri like produktiv på ettermiddagen, men med mindre jeg har en presserende innleveringsfrist, synes jeg det er et godt tidspunkt til å besvare e–post og alle de andre administratoroppgavene knyttet til livet som frilanser.

Hører du på musikk mens du oversetter, og i så fall hva?
Jeg liker bakgrunnsstøy av forskjellige slag på forskjellige stadier – litt ambient eller klassisk musikk når jeg jobber med førsteutkast er alltid hyggelig, alt som ikke distraherer meg for mye, og helst uten tekst (av frykt for at ordene ved et uhell kan havne i oversettelsen når jeg synger halvhjertet med!). Når jeg er i redigeringsstadiene, har jeg spillelister med skoglyder eller lyden av regn – det synes jeg er merkelig beroligende, og overraskende velegnet til å hjelpe meg å fokusere.

Vi håper du er klar til å gi stafettpinnen videre til en kollega som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne gi stafettpinnen til Karolina Drozdowska. Hun og jeg har begge oversatt Marie Auberts bok til våre respektive språk, så det jeg vil gjerne vite er: “Karolina, hva var den største utfordringen du møtte med å oversette Auberts Voksne mennesker til polsk?”

Les mer

Se mer om Rosie i Books from Norway
og besøk hennes hjemmeside

Dette intervjuet kan også leses på engelsk

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her