I ‘Utryddelsen’ forteller Nikolaj Frobenius historien om Jonathan, som er lammet av sorg etter at sønnen hans døde i en påsatt brann. – Boka er psykologisk interessant, og den skildrer et miljø som befinner seg rett under den tiltalende og eksklusive solsiden, sier han.

Bjørn Hatterud har skrevet om den gamle blokka si, og hvordan et område i Oslo har endret seg gjennom tretten år. – Boka handler om makt og skiller mellom høy og lav status, sier han.

Trond Bredesen har skrevet bok om morens demens. – Den handler om min mors siste leveår på institusjon. Hvordan hun ikke finner seg til rette, vil hjem til familien og gradvis blir svakere og etter hvert sengeliggende, sier han.

Pedro Carmona-Alvarez har alltid visst at han skulle skrive denne boka, bare ikke hvordan. Det løsnet da han begynte å skrive om en åtte år gammel jente som står og ser på den lidende kroppen til Jesus på korset. – Den lemlestede kroppen og barnets blikk, ga meg muligheten til å gå inn i historien, sier han.

Monica Isakstuen har skrevet om det å komme sine egne barn i møte. – Tenk om det gikk an å ha samme alder, om så bare for et øyeblikk. Jeg er dypt fascinert av (og kjenner frykt for!) det faktum at mennesket er så låst i alderen og rollen det innehar akkurat nå, sier hun.

Brit Bildøen skriv om ei familiefeiring som ikkje går som planlagt, men derimot frykteleg galt. – Eg synest det er interessant å utsetje dei fiktive personane mine for uventa ting, eller legge press på dei og sjå kva som skjer, seier ho.

Med ambisjon om å redde et familiehus som råtner på rot, reiser jeg-fortelleren i Jenter i trær tilbake til øya der slekten kommer fra. – På sett og vis er vi alle vage ekkoer av tidligere generasjoner, vi bærer på en arv av ulike redskap for å håndtere det som kommer vår vei, sier Heidi Mittun-Kjos.

Lotta Elstad har skrevet en feministisk roman fra Oslo for hundre år siden. – Denne romanen passer nok best for dem som tåler å lese om damer som ikke oppfører seg helt som de skal – og det er forhåpentligvis mange, sier hun.

Simon Stranger har skrevet om en drapssak fra virkeligheten, som ligger tett på hans egen familie. – Denne boka er for alle som liker romaner av den mer alvorlige og poetiske sorten, men kanskje særlig de som er opptatt av krigen, sier han.

Tore Renberg forsøker å gå tilbake i fortiden og få tak på hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør. – Er dette mulig å få til? Jeg mener, reise helt til 1600-tallet? Nei. Eller jo! Litteraturens magi, for å snakke med store fakter, finnes. Gjorde den ikke det ville jeg aldri blitt leser, og dermed aldri forfatter, sier han.

Nyt et dikt fra Norge hver uke, gjennom et helt år.