Dag O. Hessen har skrevet en bok for deg som lengter etter, og har en kjærlighet til, naturen. – Det er en hyllest til den ville naturen, manifestert ved den nesten mytologiske jerven, jakten på å få se den i fjellet, og om alt det andre man kan se underveis, sier han.

Ivo de Figueiredo tror Edvard Munchs gjennombrudd i Europa ikke kom på tross av hans provinsielle opphav, men på grunn av det. I Stormen skildrer han Munchs liv og kunstnerskap.

Avtalen mellom Farc og regjeringen i Colombia er en slags gullstandard for fredsavtaler internasjonalt. Ut av jungelen tar for seg denne prosessen, som pågikk fra 2011 til 2016. – Dags utgangspunkt er unikt, siden han var med fra begynnelse til slutt, kjente alle og snakket med alle involverte, forteller forfatterne.

Thomas Hylland Eriksen har alltid vært opptatt av meningen med livet. – Som sosialantropolog og nysgjerrigper har jeg lært mye av andre mennesker og ikke minst andre folkeslag, og følte nå at det var på tide å tenke gjennom og formidle noe av det jeg har lært, sier han.

Trond Bredesen har skrevet bok om morens demens. – Den handler om min mors siste leveår på institusjon. Hvordan hun ikke finner seg til rette, vil hjem til familien og gradvis blir svakere og etter hvert sengeliggende, sier han.

Pedro Carmona-Alvarez har alltid visst at han skulle skrive denne boka, bare ikke hvordan. Det løsnet da han begynte å skrive om en åtte år gammel jente som står og ser på den lidende kroppen til Jesus på korset. – Den lemlestede kroppen og barnets blikk, ga meg muligheten til å gå inn i historien, sier han.

Monica Isakstuen har skrevet om det å komme sine egne barn i møte. – Tenk om det gikk an å ha samme alder, om så bare for et øyeblikk. Jeg er dypt fascinert av (og kjenner frykt for!) det faktum at mennesket er så låst i alderen og rollen det innehar akkurat nå, sier hun.

Brit Bildøen skriv om ei familiefeiring som ikkje går som planlagt, men derimot frykteleg galt. – Eg synest det er interessant å utsetje dei fiktive personane mine for uventa ting, eller legge press på dei og sjå kva som skjer, seier ho.

Med ambisjon om å redde et familiehus som råtner på rot, reiser jeg-fortelleren i Jenter i trær tilbake til øya der slekten kommer fra. – På sett og vis er vi alle vage ekkoer av tidligere generasjoner, vi bærer på en arv av ulike redskap for å håndtere det som kommer vår vei, sier Heidi Mittun-Kjos.

Lotta Elstad har skrevet en feministisk roman fra Oslo for hundre år siden. – Denne romanen passer nok best for dem som tåler å lese om damer som ikke oppfører seg helt som de skal – og det er forhåpentligvis mange, sier hun.

Simon Stranger har skrevet om en drapssak fra virkeligheten, som ligger tett på hans egen familie. – Denne boka er for alle som liker romaner av den mer alvorlige og poetiske sorten, men kanskje særlig de som er opptatt av krigen, sier han.

Tore Renberg forsøker å gå tilbake i fortiden og få tak på hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør. – Er dette mulig å få til? Jeg mener, reise helt til 1600-tallet? Nei. Eller jo! Litteraturens magi, for å snakke med store fakter, finnes. Gjorde den ikke det ville jeg aldri blitt leser, og dermed aldri forfatter, sier han.